Du vet dalføret, men ikke akkurat veinavnet? Uvdal? Blomstølveien 200 og noe? Det er forbi Valdres, så til Hol, og så?
Når NRK spør folk på gata om adressen til hyttene deres, er det slett ikke alle som kan fortelle den nøyaktige plasseringen av fritidsboligen. Det kan koste nødetatene viktige minutter.
Les også:
Et spørsmål om liv eller død
For nesten 60 prosent av alle hyttene i landet har ikke en egen adresse.
Og det kan få alvorlig følger, ifølge Inger Margrethe Kristiansen hos Kartverket.
– Nordmenn er mer og mer på hytta, det har blitt vår bolig nummer to. En ulykke eller et hjerteinfarkt kan like godt skje der, som hjemme. Og tid kan bety forskjellen på liv og død, sier hun.
Nødetatene trenger så nøyaktig adresse som mulig om de skal nå fram i tide. Det handler om å komme til behandling så raskt som mulig.
Hos Kartverket rett utenfor Hønefoss har de oversikten over enhver krik og krok. Over hvert hus og hver hytte.
De ser at en rekke kommuner ikke har laget adresser til landets tusenvis av hytter. På bånn ligger Sør Trøndelag og Finnmark, på topp ligger Oslo og Vestfold. Det har med tradisjon å gjøre, mener Kristiansen.
Mindre lokalkunnskap
– I de store bykommunene har det fra langt tilbake vært vanlig å bruke vanlige veiadresser. Ute på landet har man klart seg uten. Det er mange uoffisielle stedsnavn, som lokale gårdsnavn eller andre typer betegnelser. Så bygdefolket har klart å finne fram, sier hun.
Men stadig flere samfunnsoppgaver blir sentralisert. Mye av lokalkunnskapen som trengs for å finne fram blir borte. I Buskerud har kun hver tredje hytte adresse.
– På bunnen finner vi Hemsedal, Nore og Uvdal, Sigdal, Flå og Krødsherrad, sier hun.
Kartverket oppmuntrer til å gå inn på deres nettside og finn nødkartet. Der kan du finne din hytte og bruke beskrivelsen i kontakt med nødetatene. Bruksanvisningen finner du her.
– Da kan du skrive ut denne og ta den med til hytta, sier Kristiansen.
Målet er at alle kommuner over hele landet i løpet av 2015 skal ha full kontroll over adresser og hytter.