Hopp til innhold

Hvem eier trekukene ved fylkesvei 73?

De store spørsmålene er: Hvem er «eieren»? Hva gjør trekukene her? Og får de stå?

Trekunst, fylkesvei 73, Darbu

Hvem har laget disse, og hvorfor? På mandag dukket disse opp langs fylkesvei 73 ved Darbu.

Foto: Mari Kaslegard / NRK

– Det er veldig vanskelig å si hva som rører seg inni disse kunstnerhodene, vet du, sier en noe lattermild anleggssjef hos Mesta, Terje Nitschke.

Saken, eller s(t)akene, det refereres til, dukket plutselig opp langs fylkesvei 73 i Darbu.

Da vegetasjonsryddingen forleden foregikk langs jernbanesporet, stod de plutselig der – struttende og stolte. To trekuker, dandert med et hjerte ved roten. Også det i tre.

Først tok vi en telefon til Bane Nor.

Kunne penisinstallasjonen rett og slett være et bestillingsverk fra det statlige foretak med ansvar for den nasjonale jernbaneinfrastrukturen?

– Nei, vi vet ikke hvem som har laget dem. Men jeg syntes jo det er litt morsomt, svarer kommunikasjonsrådgiver hos Bane Nor, Harry Korslund.

Harry Korslund, kommunikasjonsrådgiver hos Bane NOR.

Harry Korslund er kommunikasjonsrådgiver hos Bane Nor. Han har ingen anelse om hvem som står bak kunstverket i Darbu.

Foto: Bane NOR

Så legger han til:

– Men ta en telefon til Terje i Mesta, du. Kanskje han vet.

Aha!, tenker vi – og tenker videre at nå har vi ham, den o store falloskunstner!

Det var Laagendalsposten som omtalte saken først.

– De vokser nok opp når det regner sånn ...

Så lenge mennesket har eksistert, har behovet eller driften for å uttrykke seg resultert i kunst og kunstverk av ymse slag.

Fra 40.000 år gamle hulemalerier av hender oppdaget i El Castillo i Spania, urinalet til Marcel Duchamp, og de mange markante og provoserende maleriene av vår moderne klassisist, Odd Nerdrum.

Så kan man jo gruble litt på om det er et dypere budskap ved trestakene i Darbu. Vi huker tak i Giedrius Gaurilcikas. Han jobber like i nærheten av kunstverket.

Trekuker i Darbu

«Tit-tit! Her står vi og blomstrer»

Foto: Mari Kaslegard / NRK

– Jeg synes det ser kunstig ut, ikke som ekte sopp, sier han og legger til:

– Det er nok en kunstner i nærheten som står bak dette.

– Tror du det kan dukke opp flere slike etter hvert?

– Ja, de vokser nok opp når det regner sånn, sier han med glimt i øyet.

Giedrius Gaurilcikas

Giedrius Gaurilcikas tror ikke det finnes en dypere mening med Darbu-kunsten.

Foto: Mari Kaslegard / NRK

Han legger ikke noen dypere mening i verket.

– Jeg tolker det som en fin etterligning av en sopp, utskåret i tre.

Det er jo det fine med kunst. Åpen for tolkning.

Les også Vil ha pølse i Pølsesvingen

Drammen Pølseforening ved Jørgen Styrmoe

Rydder skau og er flinke med saga

Så hopper vi tilbake til Terje Nitschke, anleggslederen i Mesta – entreprenørkonsernet innen drift og vedlikehold av vei, veielektro og jernbane.

Kommer vi et skritt nærmere svaret?

– Det er ikke jeg som er kunstneren, sier Nitschke, og legger til at han har en mistanke om hvem som står bak.

Mestagjengen holder for tiden på med «å rydde skau mellom Hokksund og Kongsberg». Og så poppet penisene opp.

– Uansett, det er jo imponerende gjort. Det er lagt ned litt arbeid her.

Terje Nitschke

Terje Nitschke er avdelingsleder i Mesta. Han har en aldri så liten mistanke om hvem som står bak kukkunsten. Selv står han foran på dette bildet.

Foto: Privat

– Ja, de kara som er der ute og gjør fysisk arbeid, de er flinke med saga, som du ser. Så kan man jo diskutere, da. Hva er det egentlig? Hva har kunstneren egentlig tenkt på? Er det som dere kaller trekuker? Eller er det sopp? Eller er det et innspill til pride? Eller hva kan det være, undrer Nitschke.

Det kan selvsagt bare kunstneren selv besvare.

– Hvem er det da, Terje?

– Det er nok en våre flinke underentreprenører som har vært ute og svingt saga her, og gjort dette her. Har ikke navn her og nå, men jeg har en mistanke. Til uka skal jeg nok få rede på hva han har tenkt, småler Nitschke.

Darbu, trekuk

Pryd i veikanten.

Foto: Mari Kaslegard / NRK

– Tror du kunsten blir stående?

– Det er ikke så godt å si. Det kommer an på hvordan den blir tatt imot av lokalbefolkningen. Kanskje noen synes det virker støtende. Ellers tror jeg de fleste ser på dette som en liten kuriositet, avslutter avdelingslederen i Mesta.