Hopp til innhold

– Jeg måtte bare gjøre noe

Da Håkon Uppstrøm våknet til nyheten om dødsulykken på riksvei 7 mandag, fikk han et flashback til en lignende ulykke i 2004.

Dødsulykke riksvei 7

Tre personer omkom i møteulykken på riksvei 7 på Torpo natt til mandag. To av de omkomne var fra Litauen.

Foto: Tor Folgerø / Hallingdølen

Mandag døde to litauere i en møteulykke på riksvei 7 på Torpo. En kvinne ble skadet, og i tillegg døde en mann som var bosatt i Hallingdal.

For Håkon Uppstrøm er nyheten en gjenopplevelse av en lignende ulykke for snart elleve år siden. I midten av desember 2004 skulle to 23 år gamle litauiske menn hjem til sine kjære for å feire jul. Riksvei 7 mellom Ål og Gol var ekstremt glatt, og i en møteulykke dør en av de to momentant. Den andre mannen ble lagt i respirator.

Lånte penger for å komme til Norge

Hjemme i Litauen satt 23-åringens kjæreste. Hun studerte jus, og utdanningen ble betalt med pengene kjæresten tjente i Norge. Det eneste som betydde noe for henne var å få være sammen med kjæresten.

Håkon Uppstrøm

– Ulykken på mandag skjedde på nesten samme sted som ulykken i 2004, da to menn fra omtrent samme sted i Litauen døde, sier Håkon Uppstrøm.

Foto: Privat

– Hun hadde lånt penger av venner og kom til Norge med en enveisbillett. Det var desember og hun hadde bare sommerklær. Det eneste hun ønsket var å sitte hos kjæresten. På ren impuls måtte jeg bare gjøre noe, sier Håkon Uppstrøm.

Etter en uke konkluderte legene med at 23-åringen ikke kunne reddes, og respiratoren ble slått av. Kjæresten hadde ikke råd til å frakte kroppen tilbake til Litauen.

Startet innsamling

Uppstrøm startet da en innsamlingsaksjon for å hjelpe kvinnen og de andre etterlatte. I løpet av en uke hadde han samlet inn 250.000 kroner.

– Pengene ble brukt til å få likene hjem til dit de kom fra, sier Uppstrøm.

Hjelper rundt tjue hvert år

I slike situasjoner har ikke alle penger til rådighet. Det bekrefter byråleder Jarle Skjennum i Jølstad begravelsesbyrå.

– Jeg har ofte veiledet pårørende, slik at de skal finne en måte å få den døde hjem til et land langt borte, sier Skjennum.

Rundt tjue ganger årlig må han hjelpe pårørende i slike tilfeller.

– Vi finner nesten alltid en løsning. Det kan være en innsamlingsaksjon i slekta, eller det kan være en organisasjon som dekker kostnadene, sier Skjennum.

– Viktig med en grav å gå til

Håkon Uppstrøms innsamlingsaksjon i 2004 var i hvert fall til stor hjelp for de pårørende. Uten at han vet noe om de omkomne i ulykken på mandag, håper han ikke de avdødes pårørende skal oppleve noe lignende.

– Kanskje sitter det en fattig familie i Litauen som ikke får barnet sitt hjem. Det er så viktig å få en grav å gå til, avslutter Uppstrøm.