For Ivar Slettemoen i Kvisla er det et stort tap. De 78 lammene utgjør ti prosent av saueflokken hans.
Slettemoen slapp 700 lam og 300 søyer i området rundt Hallingskarvet i vår. Da sauene kom tilbake, hadde rovdyra gjort et kraftig innhogg i saueflokken, sier Slettemoen. Tapene i år er større enn tidligere år.
Økt ørnebestand
Slettemoen tror at ørn og jerv, i tillegg til gaupe, er synderne.
– Hvordan kan du være sikker på at det er rovdyr som har tatt sauene dine?
– Noen sauer forsvinner naturlig. Vi vet at ørnebestanden har økt. Og det er sett jerv her, men vi har ingen dokumentasjon på at den har tatt sauer, sier sauebonden.
Rovdyransvarlig i Statens Naturoppsyn, Espen Marker, sier at ørnebestanden i Øvre Buskerud er stabil, og at det er dokumentert at ørnen tar lam.
– Det skjer at ørnen tar lam tidlig i beitesesongen, sier Marker.
Mange søknader om erstatning i år
Rådgiver Trine Nordli i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen sier at det har kommet inn mange erstatningssøknader fra sauebønder i år. Dokumentasjonen på rovdyrskader kan være av ulik art, sier Nordli.
- Les:
- Les:
– Noen kadavre kan Statens Naturoppsyn fastslå at rovdyr har tatt. Når vi vurderer søknader om erstatning, bruker vi historisk kunnskap fra området, og vi ser på området i litt større målestokk og ser på om det er dokumentasjon fra naboeiendommer, og erfaring fra tidligere år. Vi bruker også kunnskap om hvordan rovdyrene opererer, forteller Nordli.
Bruker sin erfaring
– Stoler dere på sauebøndene som har mistet sauer?
– Ja, vi gjør det. Og vi kombinerer det med det vi vet fra tidligere år og det vi vet om rovdyr generelt, sier Nordli.
Slettemoen forteller at det er gjort forsøk på å beskytte sauene. Det ble gjort forsøk med gjeting i Møre, og de klarte ikke å reduserer tapet. Det vi gjør er at vi har ganske mange sauer som er radiomerket.
– Det er det første vi gjør om morgenen. Vi sjekker hvordan det står til med sauene våre, sier sauebonden.
– Hvordan reagerer du når du finner et lammekadaver?
– Jeg er nok blitt mer hardhudet nå enn det jeg var i starten. I år synes jeg at det så lovende ut. Men så skjønte jeg at det forsvant et lam nesten hver dag rundt St. Hans-tider. Flere blir dokumentert som usikker dødsårsak. Jeg kunne se at det var drept, og at det var blitt spist av låret. Men så finner jeg ikke det siste beviset; altså bittet i strupen, forteller Slettemoen.