På institusjonen behandles psykisk syke med rusavhengighet; pasienter med dobbeldiagnose. Ledelsen frykter at den lange ventetiden går på livet løs. Institusjonssjef Jorun Hole tror flere pasienter allerede har mistet livet.
Én av dem som nå jobber på Manifestsenteret, fikk selv behandling der. Torgeir opplevde å være svært psykisk syk og avhengig av rusmidler. Historien han forteller gir oss et bilde av hvordan han hadde det før han kom til senteret i Røyken:
– De to siste månedene før jeg kom hit, holdt jeg til på en hytte ved svenskegrensen i Mo i Rana fordi jeg var trodde at alle var ute etter å ta livet av meg.
– Hvis jeg hadde måttet vente enda lenger, vet jeg ikke om jeg hadde levd i dag. Det andre alternativet jeg hadde var å reise til Spania og ruse meg i hjel, forteller han.
Frykter ventingen går på livet løs
Arild Brodin er inntaksansvarlig ved senteret og forteller om en håpløs situasjon når svært syke og rusavhengige pasienter må vente i to år før de får plass på senteret.
Det er høyt og lyst under taket på Manifestsenteret.
Foto: Nicolai Delebekk / NRKHan forteller at henvisere ikke setter behandlingsfrist på grunn av ventelisten, og pasienter blir dermed stående på listen i svært lange perioder.
- Les:
– De har rett til å få behandling innenfor psykisk helsevern, men det blir ikke satt en frist, og da blir de stående i kø. Vi kunne fylt opp 50–60 behandlingsplasser her. Likevel ville det vært venteliste, forteller han.
Ansatte er redde for at ventelisten kan gå på livet løs, og Institusjonssjef Hole frykter at flere allerede har mistet livet i køen.
Endret retning i livet
De som får behandling på Manifestsenteret setter seg mål for det de vil oppnå med behandlingen.
Én av dem som har fått plass er Anne. Hun priser seg lykkelig over å ha havnet der. Anne var rusavhengig lenge.
– Jeg har fått en sjanse til å gjøre en endring i livet mitt. Jeg hadde ikke lyst til å dra hit. Men jeg kastet meg ut i det.
Nå roser hun det intensive behandlingsopplegget som innebærer fysisk aktivitet og undervisning i grupper.
– Vi er ikke en stor pasientgruppe, og vi blir fulgt tett opp. Her blir vi trygge, sier hun.
Hun opplever en helt annen selvrespekt nå enn før. Hun understreker at det er viktig å jobbe med motivasjon og endre selvbildet og sin egen identitet.
Usikker på fremtiden
Men behandlingen koster.
Manifestsenteret har lenge vunnet anbud på grunn av kvaliteten på behandlingen. Det har også vært understreket i anbudsdokumentet.
Men i det forrige dokumentet var ikke dette tydeliggjort på samme måte som tidligere, og Hole frykter nå at dette, kombinert med EØS-vedtaket om å bringe inn kommersielle aktører i 2016, vil gå ut over tilbudet.
– Nødvendig med kvalitet
Fra venstre: institusjonssjef Jorunn Tangen Hole, stortingsrepr. Morten Wold (Frp), stortingsrepr. Kristin Ørmen Johnsen (H), ordfører Rune Kjølstad (H), inntaksansvarlig Arild Brodin.
Foto: Nicolai Delebekk / NRKI går var stortingspolitikerne Morten Wold og Kristin Johnsen på befaring på senteret. Ifølge dem skal det satses videre på psykisk helsevern. Morten Wold som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget forsikret ledelsen og beboerne om at dette ikke vil gå ut over tilbudet.
– Det er ingen motsetning mellom det å tilby gode helsetjenester og ønsket om å tjene penger. Norsk helsevesen vil alltid ha fokus på å ha kvalitet i tjenestene. Det er ikke noe politisk flertall som kommer til å rokke ved det, sier Wold.
