Frykter at historiske papirer skal bli spist opp

KONGSBERG (NRK): Skjeggkreet har funnet seg godt til rette i Det interkommunale arkivet i Kongsberg (IKA). Kampen mot skadedyret blir viktig for å bevare historiske dokumenter.

Skjeggkre på bok

Det lille skjeggkreet kan livnære seg av cellulosen i papir.

Foto: Mycoteam

– Det er gjort sju funn av skjeggkre i denne ene fellen, forteller Anette Espelid.

Anette Espelid er rådgiver hos IKA.

Rådgiver Anette Espelid vokter magasinene med dokumenter og papirer godt slik at skadedyrene ikke skal komme seg inn dit.

Foto: Anders Martin Helle / NRK

Hun er rådgiver hos IKA og viser oss en av de mange fellene som er satt ut. Inne i fellen ligger tre døde skjeggkre og markeringer for funn av fire til.

De ser dem ikke så ofte, men de vet at de finnes rundt omkring i bygningene. Skjeggkre viser seg sjelden i dagslys. Det er først når de går i fellene at de ansatte får syn på skadedyrene.

For snart to år siden oppdaget de et lite dyr inne i en av bygningene. Derfor ble det satt i gang undersøkelser raskt, og det viste seg at skjeggkreet hadde flyttet inn i lokalene.

Kan spise papir og papp

– Vi er redde for at de skal komme inn i arkivet og rett og slett ødelegge materialet. For i arkivbibliotek har skjeggkre mye god mat. Dessverre, sier Espelid.

Det regnes som skadedyr, men er ikke til skade for bygninger eller mennesker. Men skjeggkre spiser papir, og papir er nettopp det de har mengder av hos IKA.

Noen av papirene er fra helt tilbake på 1800-tallet. De er viktige å ta vare på for ettertiden av juridiske og kulturelle årsaker. Her finnes 45.000 hyllemeter med bygningstekniske papirer, karakterkort fra skole, vitnemål, personlige helseopplysninger, barnevernspapirer og politiske dokumenter.

Skjeggkre i limfelle

Inne i limfellen ligger restene av tre døde skjeggkre. Strekene markerer andre funn i den samme fellen.

Foto: Anders Martin Helle / NRK

Skjeggkre også i Nasjonalbiblioteket

Klimaregulerte magasiner Nasjonalbiblioteket

Også ved Nasjonalbiblioteket har de problemer med skjeggkre og har klart å holde dyrene unna disse magasinene, takket være omfattende regler for renhold og ryddighet.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Arkivet i Kongsberg er ikke alene om problemet. I snart tre år har de ansatte ved Nasjonalbiblioteket levd med skjeggkre, både i Oslo og Mo i Rana.

Ståle Bakken, seksjonsleder for bygg og tekniske tjenester ved Nasjonalbiblioteket.

Ståle Bakken ved Nasjonalbiblioteket sier de har oppnådd resultater takket være limfeller og strenge regler for renhold og ryddighet.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Ståle Bakken er seksjonsleder for bygg og tekniske tjenester. Han forteller om strenge tiltak som har redusert skadedyret betydelig.

– Det står limfeller mange steder, og vi er nøye med renholdet. Vi rydder ofte og fryser ned alt materialet som skal arkiveres. Vi har lagt ned mye arbeid og er ganske fornøyde. Håpet er selvsagt at vi en dag skal bli helt kvitt det, sier Bakken.

Leter etter oasen

Johan Mattson

Johan Mattsson i Mycoteam er ekspert på skjeggkre.

Foto: Privat

– Problemet er at de livnærer seg på blant annet papir, forteller Johan Mattsson.

Han er en av de fremste ekspertene på skjeggkre i Norge og driver firmaet Mycoteam som bekjemper skadedyr.

– Om du klarer å finne oasene som skjeggkreene holder til i, har du mye større sjanse for å få færre av dem, sier Mattsson.

– Papirene blir nok ikke fullstendig ødelagt, men skjeggkreet kan spise i kantene og da kan deler av teksten bli borte, forteller skadedyreksperten.

Så langt har ikke skjeggkreet klart å komme seg helt inn i dokumentmagasinene.

Noen av dokumentene inne i arkivet er nesten 200 år gamle.

Foto: Anders Martin Helle / NRK

Antallet bekjempelser ble tredoblet på ett år

Hos Folkehelseinstituttet merker de pågangen av folk som har oppdaget skjeggkre. Første gangen dette insektet ble oppdaget her i landet var i 2013.

Preben Ottesen

Avdelingsdirektør Preben Ottesen ved avdeling for skadedyrkontroll hos Folkehelseinstituttet.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Siden har antall bekjempelser eksplodert, forteller Preben Ottesen, direktør for avdeling for skadedyrkontroll.

I 2016 hadde de 500 tilfeller av bekjempelse av skjeggkre. Året etter var antallet over 1500.

– Skjeggkreet sprer ikke smitte, den biter heller ikke. Likevel regnes det som skadedyr fordi den plager mennesker psykisk. Folk liker ikke å ha de små, litt hårete dyrene inne hos seg, sier Ottesen.

Satt ut 200 feller

Inne i denne er det en limfelle som fanger opp skjeggkre.

Hos IKA fører de ansatte nøye statistikk over fangsten av skjeggkre. Inne i denne er det en limfelle som fanger skadedyret.

Foto: Anders Martin Helle / NRK

Hos det interkommunale arkivet i Kongsberg er det gjort omfattende tiltak for å forsøke å bekjempe skadedyret.

De har til sammen 200 limfeller som må passes nøye på. Og ved alle dører og innganger er det festet dobbeltsidig tape for å fange dyrene. Alle ansatte må være nøye med renhold og ryddighet.

– Vi har ikke blitt kvitt dem, men de har i hvert fall ikke blitt flere. Og vi har heldigvis ikke funnet skjeggkre inne i magasinene, sier Espelid.