Frykter at historiske papirer skal bli spist opp

– Det er gjort sju funn av skjeggkre i denne ene fellen, forteller Anette Espelid.

Hun er rådgiver hos IKA og viser oss en av de mange fellene som er satt ut. Inne i fellen ligger tre døde skjeggkre og markeringer for funn av fire til.

De ser dem ikke så ofte, men de vet at de finnes rundt omkring i bygningene. Skjeggkre viser seg sjelden i dagslys. Det er først når de går i fellene at de ansatte får syn på skadedyrene.

For snart to år siden oppdaget de et lite dyr inne i en av bygningene. Derfor ble det satt i gang undersøkelser raskt, og det viste seg at skjeggkreet hadde flyttet inn i lokalene.

• Skadedyrene vi frykter mest

Kan spise papir og papp

– Vi er redde for at de skal komme inn i arkivet og rett og slett ødelegge materialet. For i arkivbibliotek har skjeggkre mye god mat. Dessverre, sier Espelid.

Det regnes som skadedyr, men er ikke til skade for bygninger eller mennesker. Men skjeggkre spiser papir, og papir er nettopp det de har mengder av hos IKA.

Noen av papirene er fra helt tilbake på 1800-tallet. De er viktige å ta vare på for ettertiden av juridiske og kulturelle årsaker. Her finnes 45.000 hyllemeter med bygningstekniske papirer, karakterkort fra skole, vitnemål, personlige helseopplysninger, barnevernspapirer og politiske dokumenter.

• Skal disse gi prisavslag på boligen?

Skjeggkre også i Nasjonalbiblioteket

Arkivet i Kongsberg er ikke alene om problemet. I snart tre år har de ansatte ved Nasjonalbiblioteket levd med skjeggkre, både i Oslo og Mo i Rana.

Ståle Bakken er seksjonsleder for bygg og tekniske tjenester. Han forteller om strenge tiltak som har redusert skadedyret betydelig.

– Det står limfeller mange steder, og vi er nøye med renholdet. Vi rydder ofte og fryser ned alt materialet som skal arkiveres. Vi har lagt ned mye arbeid og er ganske fornøyde. Håpet er selvsagt at vi en dag skal bli helt kvitt det, sier Bakken.

Leter etter oasen

– Problemet er at de livnærer seg på blant annet papir, forteller Johan Mattsson.

Han er en av de fremste ekspertene på skjeggkre i Norge og driver firmaet Mycoteam som bekjemper skadedyr.

– Om du klarer å finne oasene som skjeggkreene holder til i, har du mye større sjanse for å få færre av dem, sier Mattsson.

– Papirene blir nok ikke fullstendig ødelagt, men skjeggkreet kan spise i kantene og da kan deler av teksten bli borte, forteller skadedyreksperten.

• Frykt ikke skjeggkreet

Antallet bekjempelser ble tredoblet på ett år

Hos Folkehelseinstituttet merker de pågangen av folk som har oppdaget skjeggkre. Første gangen dette insektet ble oppdaget her i landet var i 2013.

– Siden har antall bekjempelser eksplodert, forteller Preben Ottesen, direktør for avdeling for skadedyrkontroll.

I 2016 hadde de 500 tilfeller av bekjempelse av skjeggkre. Året etter var antallet over 1500.

– Skjeggkreet sprer ikke smitte, den biter heller ikke. Likevel regnes det som skadedyr fordi den plager mennesker psykisk. Folk liker ikke å ha de små, litt hårete dyrene inne hos seg, sier Ottesen.

Satt ut 200 feller

Hos det interkommunale arkivet i Kongsberg er det gjort omfattende tiltak for å forsøke å bekjempe skadedyret.

De har til sammen 200 limfeller som må passes nøye på. Og ved alle dører og innganger er det festet dobbeltsidig tape for å fange dyrene. Alle ansatte må være nøye med renhold og ryddighet.

– Vi har ikke blitt kvitt dem, men de har i hvert fall ikke blitt flere. Og vi har heldigvis ikke funnet skjeggkre inne i magasinene, sier Espelid.