Drop out betyr ikke at elevene har sluttet

Magne Skaalvik, som er rådgiver i utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune, er lei av at alle elever som ikke fullfører videregående skole omtales som "drop outs".

– For det er slett ikke slik at alle disse elevene har avbrutt utdanningen sin, sier Skaalvik.

Les også:

• – Fråfall i skulen eit alvorleg samfunnsproblem

– Ikke så mange som har sluttet

– Av et kull er det cirka 70 prosent som fullfører og består videregående skole i løpet av fem år. Det er dem som har vært i skolen og bestått alle eksamener. Så har vi de 30 prosentene som media snakker om, og som det sies har droppa ut av videregående skole. Da tenker de fleste, at det er elever som har sluttet, og går rundt uten noen å gjøre.

– Men det som er sakens kjerne her, og som er riktig, er at i den 30-prosenten, er det seks prosent som fremdeles er i videregående opplæring. Det kan godt hende de har gjort noen omvalg og venta ett år, men de har ikke droppa ut, de har ikke slutta. De er fremdeles i videregående opplæring, men omtales som drop out-folk, sier Skaalvik.

Saken fortsetter under bildet.

– Noen har bare strøket

Skaaltvedt sier også at tallene omfatter sju prosent som har fullført utdannelsen sin, men som har strøket i ett eller flere fag. Disse ungdommene kan ha vært på skolen hver dag i tre år, men blir likevel omtalt som drop outs. Det synes Skaaltvedt er urettferdig.

Les også:

• – Konkurransen fører til at elever dropper ut
• – Alt i barnehagen ser ein at nokon har ekstra behov
• – Spar milliarder ved å holde ungdom i skolen

– Så har vi cirka 16 prosent som har slutta på skolen. Men veldig mange av dem, cirka sju prosent, har bestått alt på VG2. De har altså gått to år på skolen og bestått alt før de slutta. Bildet er mye mer nyansert enn det vi kan få inntrykk av, sier Skaalvik.

– Hva tror du denne misforståelsen skyldes?

– I videregående opplæring har vi nok ikke vært gode nok til å forklare dette. Men i mediene kan det virke som man er opptatt av å gjøre dette dårligere enn hva det er, sier Skaalvik, som understreker at det er snakk om viktige nyanser.

Han sier at det det er et viktig folkehelsetiltak å få flest mulig gjennom videregående skole.

– Hvis vi ser på dem som har begynt på videregående og sluttet etter to år, så går det faktisk bedre med dem, enn med dem som ikke har begynt eller gjort noe i videregående skole i det hele tatt. For hver eneste dag en elev går i videregående skole, gir det utslag, sier han.