Flere av småkommunene må bygge nye hus og leiligheter for å klare å oppfylle forpliktelsene om å bosette flyktninger i årene framover.
– Utfordringene er jo helt klart boliger. For oss i Hemsedal har det vært vanskelig å skaffe dem et sted å bo etter tiden på mottakene. Vi må rett og slett bygge nytt for å bosette nye de neste årene, sier ordfører Oddvar Grøthe.
Fra Eritrea til Hemsedal
Tobarnsmoren Nigsti Berane fra Eritrea trives i Hallingdal. Tiden på mottak er forbi, hun og de to barna har flyttet i egen leilighet på Skogajordet.
Nigsti Berane fra Eritrea er bosatt i Hemsedal med barna sine. Hun er glad tida i mottak er forbi.
Foto: Gunnar Grimstveit / NRK– Jeg liker meg veldig godt i Hemsedal og med jobben på sykehjemmet. Barna har fått mange venner her og de trives godt på skolen i 5. og 6. klasse. De vil ikke flytte fra Hemsedal.
– Hva med deg, har du fått mange venner i Hemsedal?
– Ja, jeg har fått mange venner her og det viktigste er at vi bor på et sted vi trives.
Nybygging tvinger seg fram
Rådmann Odd-Egil Stavn i Flå kommune sier hans kommune skal bosette 15 flyktninger i året framover, og da tvinger boligbygging seg fram.
– Vi må kjøpe eller bygge noen nye boliger skal vi få dette til. Vi vil gjerne ha flyktningene i sentrum og der er det ikke mange muligheter i dag.
Flå er Buskeruds minste kommune med 1040 innbyggere og da sier det seg selv at 15 flyktninger som skal ha et nytt hjem hvert år framover er mye, mener Stavn.
– Utfordring å ha hus nok
I Hol kommune ønsker de å være fleksible i forhold til hvor mange de kan bosette hvert år fram til og med 2019. Men også her er utfordringen knyttet til å ha ha boliger nok, ifølge ordfører Petter Rukke.
Ordfører Petter Rukke i Hol.
Foto: Gunnar Grimstveit / NRK– Nå kan vi ta 10 til 15 personer hvert år dersom det viser deg å være riktig antall og vi har kapasitet til det.
Det har vært vanskelig for kommunen å finne boliger på det private markedet som kan leies ut til flyktninger, så løsningen har vært boliger som kommunen selv eier.
Les også:
