Siden Kongsberg sølvverks spede begynnelse tidlig på 1600-tallet har vannkrafta fra Numedalslågen vært en viktig energikilde til å drive maskiner og utstyr og senere strømgeneratorer. For å lede vannet fra Lågen ned til sølvverkstomta der Norsk Bergverksmuseum nå ligger, ble det bygget en buedam øverst i Nybrufossen. Det er denne dammen, eller demningen som nå er ferdig restaurert.
Godt synlig fra brua
Buedammen er synlig ved den skarpe "kanten" som skiller det rolige vannspeilet fra Nybrufossen. Dammen strekker seg tvers over Lågen og er godt synlig fra Nybrua.
– Dammen ble bygget for å gi kraft til Kongsberg Sølvverk som lå nedstrøms Nybrufossen på Vestsida av Lågen.
Og til Nybrufoss kraftstasjon som ligger øst for fossen, og som fortsatt drives av vann som ledes via buedammen og inn i kraftstasjonen, forteller Per Bjørn Hardangen, daglig leder i Kongsberg Energiselskap.
Drevet av skovler
Vannet ble styrt av buedammen og ledet i kanaler ned til Sølvverkets smeltehytte på vestsida av fossen. Utenfor smeltehytta står den dag i dag ett av de store skovlhjulene som ble brukt. På østsida fossen leder buedammen vannet inn i kanalen som fører til Nybrufoss kraftstasjon som er nyrestaurert og som bidrar med strømforsyning til Kongsberg by.
Buedammen har sannsynligvis vært bygget i ulike varianter opp gjennom årene etter som den har blitt skadet av den kraftige vannføringen i vassdraget. Den østre delen av buedammen ble restaurert på 90-tallet. I sommer begynte restaureringen av den vestre delen av dammen. Men halvveis i arbeidet kom storflommen og feide fundamenteringen ned fossen.
Måtte ha jevnt trykk
– Vannkraft var eneste muligheten til å skaffe kraft til å drive maskiner og utstyr, og seinere strøm og lys og alt som etter hvert har blitt en selvfølge for oss, side Per Bjørn Hardangen. Poenget med dammen var å få et vannspeil overfor fossen som kunne gi et jevnt trykk inn mot kanalene.
De opprinnelige steinblokkene som dammen bestod av var festet med jernbolter til fjellet. Tiden og vannet har tæret på boltene, blokkene har løsnet og noen av dem var ført nedover i fossen.
Ny gammel fasade
Nå er de gamle blokkene murt opp igjen og danner nå framsida av dammen. Bakenfor er det bygget en solid betongkonstruksjon. Midt i buedammen er det en åpning, kalt for tømmerrenna.
– Vi vet ikke sikkert hvor gammel buedammen er, men under arbeidet fant vi "tagging" i fjellet foran dammen. Der stod det noen initialer og årstallet 1842. Vi kan derfor si at damkrona nå framstår slik den gjorde rundt 1842. Men vi vet at det har vært eldre damanlegg litt lenger opp i Lågen. Vannkrafta fra Nybrufossen har vært utnyttet i flere hundre år, sier Per Bjørn Hardangen.