Den 23. juni 2011 begynte et utenlandsk vogntog å brenne i Oslofjordtunnelen. 34 trafikanter ble fanget i et hav av røyk. 25 av dem kom seg ut av tunnelen på egen hånd, mens ni personer måtte reddes ut.
I dag kom Statens havarikommisjon for transport, SHT, med sin rapport etter brannen. De kritiserer sikkerheten i tunnelen og kommer med råd for hvordan sikkerheten bør bedres. De gir i rapporten fire råd for hva Statens vegvesen, brannvesenet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap må gjøre for å bedre trafikantenes trygghet.
Les hele rapporten her.
Folk kunne ikke redde seg ut selv
For det første var utrustningen i tunnelen og beredskapen ved evakuering for dårlig til at folk selv kunne redde seg ut av tunnelen. SHT påpeker at det var for dårlig samspill mellom informasjon til trafikantene, sikkerhetsutrustningen, styring av røyken via ventilasjonsanlegget, brannslokkingen og selve evakueringen. De savner en helhetlig vurdering av dette samspillet, og etterlyser en gjennomgang og en oppdatering av beredskapsplanene.
– Statens vegvesen har lagt til grunn at folk skal kunne redde seg ut selv. Men når det oppstår en brann, skal røyken blåses ut på Hurum-sida. Når brannen da skjer nære Drøbak, kan fort nærmest hele tunnelen fylles av røyk. De som er i tunnelen kan ha sikt ned mot tjue centimeter, og da blir det vanskelig å redde seg selv, sier Martin Visnes i SHT.
Les også:
(saken fortsetter under bildet)
25 av de 34 som befant seg i tunnelen kom seg ut på egen hånd. De resterende ni måtte reddes ut.
Foto: Edgar Dehli / ScanpixDårlig rapporteringssystem
I sine undersøkelser har også SHT funnet ut at rapporteringssystemet for overvåkning og kontroll av branner og branntilløp i tunneler er for dårlig. For å bedre det systematiske sikkerhetsarbeidet, må det gjøres noe med mangelfull innrapportering og analyser i ettertid.
Mangelfull risikovurdering
Da ulykken oppsto, var sikkerheten i tunnelen ikke god nok. Det skyldtes ifølge SHT større trafikkmengde enn det tunnelen er beregnet for. Det førte til at risikovurderingene Statens vegvesen gjorde var mangelfulle, og SHT ber om at sikkerhetssystemene bedres.
– Fram til brannen forholdt Statens vegvesen seg passive i forhold til trafikantenes sikkerhet, sier Visnes.
Høy branneffekt
Det siste rådet fra SHT dreier seg om effekten på brannen. I Oslofjordtunnelen sendte brannvesenet inn mannskap og utstyr basert på en branneffekt på 50 megawatt. Den reelle branneffekten var opp mot det dobbelte, men kunne i verste fall vært tre ganger så høy. SHT mener tiltakene som settes inn ved en brann må være høye nok, og i hvert fall ikke underdimensjonerte slik som ved brannen i Oslofjordtunnelen.
Fortsatt for dårlig
SHT har i sin rapport også tatt med de sikkerhetsforbedringene som har blitt gjort etter brannen i 2011. De mener tunnelen er tryggere nå, men de er fortsatt ikke fornøyd.
– Vi har kommet med de fire sikkerhetstilrådingene. Det er vel det jeg kan si. Hvis vi hadde ment at sikkerheten var bra nok, hadde vi ikke kommet med råd, sier Visnes.
Les også:
Vil gjennomgå rapporten
Nils-Erik Bogsrud i Statens vegvesen har det øverste ansvaret for sikkerheten i Oslofjordtunnelen.
Foto: Nadir Alam / NRKStatens vegvesen påpeker at flere av de foreslåtte tiltakene allerede er gjennomført.
– Sikkerheten er vesentlig bedre nå enn den var før juni 2011, sier avdelingsdirektør Nils Erik Bogsrud i Statens vegvesen.
Uansett lover han å gå nøye gjennom rapporten og de tilrådingene SHT kommer med.
– Vi er i gang med tiltak på alle fire punktene. Jeg føler vi har tatt sikkerheten mye mer på alvor, etter det som skjedde i juni 2011, sier Bogsrud.
