"Kristine" fikk broren sin dømt til to års fengsel for seksuelle overgrep. Hun er et av svært få ofre for søskenincest som har fått stilt noen til ansvar for dette.
Daglig leder på Bris Merete Risan, sier søskenincest er forbundet med mye skam.
Foto: Ingvild-Anita Velde / NRKVed Bris-senter mot seksuelle overgrep tror de mørketallene er store, og at mange ofre for søskenincest aldri får hjelp. Daglig leder Merete Risan forteller at bare i løpet av de siste seks ukene har senteret registrert at 30 prosent av de som har tatt kontakt, har vært utsatt for slike overgrep.
"Kristine" har gått gjennom to rettssaker for å få broren dømt.
– Det var verdt det. Nå kan jeg leve videre, sier hun til NRK.no.
Ubehagelig
Overgrepene startet da "Kristine" var 8 år. Hun syntes det broren gjorde med henne var ubehagelig, og hadde en følelse av at det som skjedde mellom dem ikke var riktig. Men det var først da hun hadde seksualundervisning i 10. klasse på skolen, at hun forsto hvor galt det var.
– Vi så en film om et kjærestepar. Da forsto jeg at slik skulle det ikke være mellom bror og søster. Jeg begynte å hylgrine og måtte gå ut.
Den jenta som løp gråtende ut fra skoletimen, hadde lenge hatt problemer med å være sammen med andre mennesker. Hun var redd for å gå inn i kantina på skolen, hun ble fort sint, og hun drev med selvskading. Ingen hadde stilt spørsmålene som kunne gitt svar på hvorfor Kristine helt åpenbart ikke hadde det noe godt med seg selv.
Gikk til helsesøsteren
Men skoletimen da hun så kjærlighetsfilmen sammen med klassen, fikk henne til å søke hjelp.
– Jeg gikk til helsesøsteren på skolen, forteller "Kristine". – Hun sendte informasjonen videre til barnevernet. Jeg fortalte det også til ei venninne som tok meg med til Bris-senteret.
Barnevernet sørget for at saken ble anmeldt.
Det ble etterforskning og senere rettssaker, og saken rammet familien som en torpedo.
Moren trodde henne
Midt i det hele befant "Kristine" seg med et stort behov for å bli trodd. Moren trodde på henne hele tiden, resten av familien vaklet. Men retten trodde henne.
Broren ble dømt i tingretten. Han anket til lagmannsretten som skjerpet straffen. En anke til Høyesterett ble avvist. "Kristine" gikk hele denne lange veien og vant fram.
– Jeg fikk lov til å si det jeg ønsket å si først slik at han måtte sitte og høre på. Deretter kunne jeg høre hva han hadde å si etterpå.
– Ødelagt meg
Hun mener det var viktig at han fikk høre hva hun følte.
– Han vet hva jeg har vært utsatt for. Da fikk han kjenne på hvor mye han har ødelagt meg i løpet av de fem årene, sier hun.
"Kristine" synes det var greit å gå en ny runde i retten.
– Da fikk jeg utdypet ting litt bedre, men jeg var veldig nervøs i lagmannsretten. Det var jo en hel jury som skulle avgjøre hvem de trodde på, sier hun til NRK.no.
Nå har "Kristine" klart å legge mye av det vonde bak seg, og gå videre i livet. Hun vil at andre incestofre skal gjøre det samme.
– Selv om familien har blitt splittet, så synes jeg det var verdt det, sier hun.
