Pårørende fikk beskjed om at de ikke kunne kreve noe

Mari Kåsas siste julaften skulle bli spesiell både for henne og familien hennes. Da familien kom for å besøke henne på julaften formiddag, fant de henne sittende i bare nattkjolen, luktende av avføring.

Sønnen Harald klagde skriftlig til kommunen, og krevde å få vite hvordan saken ble håndtert. Da fikk han til svar at han ikke var "i stilling til å kreve noe som helst i forhold til avviksbehandlingen".

Ikke første gang

Vi møter Harald Kåsa i morens leilighet i Blichs gate i Drammen. Den står tom nå. Kort etter at hjemmetjenesten sviktet Mari på julaften, fikk hun sykehjemsplass. Etter tre uker på sykehjemmet døde hun. Det betyr ikke at sønnen er ferdig med eldreomsorgen i Drammen. Han vil forfølge det som hendte med moren, for slik å bidra til at andre eldre ikke skal oppleve det samme som henne.

Krever bedre og mer effektiv hjemmetjeneste

– Får dårligere hjelp uten pårørende

For det som skjedde julaften var ikke en enkeltstående opplevelse. Nøyaktig et halvt år i forveien, fikk Harald en telefon fra hjemmetjenesten, som lurte på hvor moren var. De fant henne ikke. Det viste seg at hun hadde ligget i sengen sin hele tiden, men pleieren som var innom, så ikke at hun lå der.

Måtte ha hjelp til alt

89 år gamle Mari Kåsa bodde i en enebolig i Skoger i femti år, og klarte seg bra. Hun lå ingen til last. Da alderen begynte å gjøre seg gjeldende, flyttet hun til den lettstelte og pene leiligheten i Blichs gate i Drammen sentrum. Der fikk hun etter hvert behov for mer og mer hjelp.

Saken fortsetter under bildet.

Hun måtte ha hjelp til å komme seg opp av sengen, til å gå på toalettet, til å lage mat, til medisinering, påkledning og til personlig hygiene.

På det som skulle bli hennes siste julaften, hadde hun klart å slepe seg opp av sengen og over i en stol ved egen hjelp.

– Veldig nedverdigende

Da Harald Kåsa og hans svigermor kom til leiligheten for å stelle i stand julemiddag til den gamle, var klokka 11.15, og ingen hadde vært der for å hjelpe henne med noe som helst. Først klokka 11.30 dukket noen fra hjemmetjenesten opp.

Da var mye for sent. For flere gjester hadde kommet på julebesøk, og der satt Mari i nattkjolen.

– Der og da var hun jo veldig nedfor. Det var nedverdigende, veldig nedverdigende, sier Harald Kåsa.

– Først kom svigermor og jeg, og så kom svigersønnen min med datteren sin, som skulle besøke oldemor. Det ble jo en begredelig opplevelse, med ei oldemor som ikke følte seg bekvem i det hele tatt.

– Hvordan ble stemningen her i leiligheten da, på julaften?

– Svært dårlig. Det ble jo trivelig litt etter hvert, for vi måtte jo prøve å gjøre det beste utav det. Men det var ikke sånn det var planlagt, absolutt ikke.

– Veldig leit

Kari Johanne Tønnesen, som er konstituert virksomhetsleder ved Marienlyst helse- og omsorgssenter, har ansvaret for hjemmetjenesten i området der Mari Kåsa levde sine siste dager.

– Jeg synes det er leit at pårørende og gjester skal oppleve en sånn situasjon, og spesielt på en dag som julaften, hvor man kommer for å ha et hyggelig lag.

Tønnesen sier det i ettertid kan se ut til at det burde vært en person til på jobb den dagen, og at de går nøye gjennom hva som skjedde, for å forhindre nye glipp.

– Fru Kåsa fikk heller ikke morgenstellet sitt før langt på dag da hjemmetjenesten ikke klarte å finne henne da hun lå i sin egen seng. Dette skjedde bare et halvt år tidligere. Er dette representativt for hjemmetjenesten i ditt område?

– Jeg håper ikke det.

– Ikke akseptabelt

Svaret Harald Kåsa fikk fra en ansatt i hjemmetjenesten, er også havnet på bordet til Kari Johanne Tønnesen. Hun er ikke begeistret for tonen en av hennes egne ansatte holdt i korrespondansen med Kåsa.

– Dette er en tone vi ikke synes er akseptabel i en kommunikasjon med pårørende.

– Hva gjør du med det?

– Det er rett og slett en sak jeg ikke kan diskutere i media, men jeg er nødt til å følge den opp internt i min virksomhet.

– Så det vil få konsekvenser for vedkommende som svarte Harald Kåsa på denne måten?

– Som sagt vil jeg ta opp dette internt i min virksomhet.

– Betyr det at det er blitt en personalsak av det?

– Det vil jeg ikke svare på.

Saken fortsetter under bildet.

Vil snakke med ordføreren

Det hører også med til historien, at Harald Kåsa ikke lot seg avfeie med et spisst svar. Han skrev tilbake, og ba om et svar på om det han hadde opplevd i denne saken var akseptabel eldreomsorg, og om det var verdig og etisk. Han ba om at e-posten ble videresendt til ordfører og rådmann. Det skjedde aldri.

– Verdighetsgarantien er bare en samling gode ord og tanker

Mener teknologi er fremtiden for eldreomsorgen i Norge

NRK har vært i kontakt med ordfører Tore Opdal Hansen, for å få hans kommentar til saken. Ordføreren sa han var forhindret, fordi han var på reise, men henviste til Dag Knutsen-Øy, som er informasjonssjef i Drammen kommune.

Knutsen-Øy sier at e-posten ikke er videresendt til hverken ordfører eller rådmann, og at det ikke er vanlig at slike henvendelser blir videresendt. Men han er enig i at Harald Kåsa kunne blitt informert om dette, slik at han ikke ble gående og vente på svar. For det har han gjort.

Han er fremdeles interessert i å snakke med ordføreren om sin bekymring for eldreomsorgen i Drammen. Han vil gjøre det han kan, for å hindre at andre gamle opplever det samme som moren.

Han har allerede hatt ett møte med virksomhetsleder Kari Johanne Tønnesen, og det skal bli flere.

– Jeg vil vite hva de gjør med sine systemer. Og jeg vil fortsette å følge det opp. Dette kommer jeg ikke til å slippe taket i, sier han.