Hopp til innhold

Flere flyktninger står uten rett til uføretrygd

En endring i folketrygdloven har gjort at flere uføre flyktninger ikke har rett på trygd. En jurist på fagfeltet mener dette skaper økonomisk utrygghet for denne gruppen.

montaha

UFØRETRYGD: Montaha Dakak (43) har flere sykdommer og sitter i rullestol. Hun får ikke uføretrygd.

Montaha Dakak (43) ble født frisk, men i 2003 ble livet snudd på hodet. Da falt hun ned en trapp og senere ble hun feiloperert to ganger i Syria.

– Jeg endte i rullestol og har masse sykdommer, forteller hun.

Det ble et sjokk for trebarnsmoren.

I september 2014 kom Montaha som kvoteflyktning til Norge. Da var hun 36 år.

Montaha

AVSLAG: En endring i folketrygdloven førte til at Montaha fikk avslag på uføretrygd.

Foto: Dana Khalouf / NRK

Fikk avslag på uføretrygd

På grunn av dårlig helse fikk hun utbetalt arbeidsavklaringspenger. Montaha søkte om uføretrygd, men en endring i folketrygdloven førte til at hun fikk avslag.

For fra 1. januar 2021 ble særreglene om flyktninger avviklet. Det førte til at flyktninger som allerede er uføre når de kommer til Norge, ikke lenger har rett på uføretrygd. For å ha rett på uføretrygd, må man ha vært medlem av folketrygden i fem år. For flyktninger betyr det at skaden må ha skjedd fem år etter at de kom til Norge.

Flyktninger som ikke har minst fem års trygdetid, og som har søkt etter endringen, får i stedet supplerende stønad. Den er på rundt 20.000 kr i måneden, på linje med uføretrygd.

Stønaden reduseres krone for krone mot inntekter du og ektefellen, samboeren eller partneren har til sammen. Dermed trekkes all annen inntekt og ytelse fra stønaden.

Montaha har ifølge Nav rett på 23.039 kroner hver måned, men hun får 1483 kroner.

– Dette fordi mannen min får lønn på 21.556 kroner i måneden før skatt, så hele hans beløp blir trukket fra min støtte. Det er veldig tungt å ikke kunne forsørge familien, sier Montaha.

Til slutt måtte hun søke om sosialhjelp. Det må hun søke om hver måned, og summen varierer.

Les også Nav kravde tilbake gammal uføretrygd fordi Guri Anne fekk fast jobb

Guri Anne fikk fast jobb.

– Endringen har store konsekvenser for denne gruppen

Anna Juliusdottir ved Kontoret for fri rettshjelp forteller at endringen får store konsekvenser for denne gruppen.

– Jeg ser denne lovendringen som en del av utviklingen de siste årene, der retten til folketrygdytelser jf. folketrygdloven begrenses mer og mer.

Juliusdottir forteller at det er flere som blir avhengige av sosiale ytelser.

– Det gir mindre økonomisk trygghet og forutsigbarhet, sier hun.

Det er vanskelig å estimere hvor mange som blir rammet av endringen.

– Men det blir nok flere da dette er en relativ ny lovendring. I utgangspunktet gjelder det alle som har fått innvilget asyl og er arbeidsuføre når de kommer til Norge, og ellers oppfyller vilkår for uføretrygd.

Montaha

KRITISK: Dakak kritisere NAV for manglende informasjon og dårlige råd.

Foto: Dana Khalouf / NRK

Kritiserer Nav for dårlige råd

Montaha mener at det var Nav som ikke ga henne gode og riktige råd om å søke om uføretrygd før endringen skjedde og før supplerende stønad ble innført. Hadde hun søkt om uføretrygd før 2021, hadde hun hatt krav på uføretrygd.

– Jeg snakker bare litt norsk og har store problemer med å forstå systemet. I to år spurte jeg om når og hvordan jeg burde søke om uføretrygd, men fikk aldri hjelp, forklarer hun.

Katrine Christiansen, leder for NAV Drammen, forteller at uføretrygd ikke har vært tema, verken fra Montaha eller dem, før i februar i år.

– Hun har hele tiden vært klar på at målet var å komme i jobb. Det er blitt brukt arabisk tolk i flere av oppfølgingsmøtene, forteller Christiansen.

– Det at Montaha hele tiden har hatt et ønske om å lære norsk og komme i jobb, ville uansett gjort det vanskelig å bli ferdig avklart dersom hun hadde søkt i slutten av 2020 før regelendring.

Hun understreker at Montaha har fått kontinuerlig og god oppfølging

Les også Søkte Nav om støtte for å åpne strømmen – fikk til svar at han kunne grille ute

NAV

Mange sliter med å få hverdagen til å gå i hop

Thomas Norvoll, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier at han forstår at Montaha opplever den økonomiske situasjonen som utfordrende.

Thomas Norvoll (Ap), statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Thomas Norvoll, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Foto: regjeringen.no

– I den tiden vi opplever nå, med høye priser på strøm og økte matvarepriser, er det mange som opplever å ha det ekstra tøft.

– Derfor har vi Nav. Det er viktig at de som ikke får det til å gå opp økonomisk, nå søker hjelp hos Nav. Det er vår felles sikkerhetsnett som skal sikre at man har nok å leve av uansett.

Nav har en plikt til å gjøre en individuell vurdering i alle saker. Dette har Arbeids- og inkluderingsdepartementet fulgt opp ekstra i år, med å sende en veileder til alle Nav-kontor i kommunene, sier han

– Urettferdig behandlet

Montaha ønsker en forutsigbar hverdag der hun slipper å søke om sosialhjelp hver måned.

Hvert år må hun søke om supplerende stønad. Hun må også dokumentere økonomien sin flere ganger årlig for å bekrefte at vilkårene er oppfylt.

– Hverdagen er utfordrende. Sykdommene gir meg smerter hele tiden. I tillegg er jeg psykisk plaget av alt som skjer rundt meg, sier Montaha.

De som derimot får innvilget uføretrygd, får fast månedsbeløp stort sett frem til de blir alderspensjonister.

– Det å sitte i rullestol, ikke gå på skolen og ikke kunne språket, er ikke noe jeg valgte. Jeg føler at jeg blir straffet for det og blir urettferdig behandlet, sier hun.

Les også Abdul takket nei til trygd – åpnet eget verksted

Abdulghani Alhasan