En kamp mot tiden

Flyfoto av landet vårt skal tas vare på. I dag er disse bildene på negativ; mange av dem er så gamle og skjøre at de må behandles med stor omhu. Noen er nesten 100 år gamle og begynner å merke tidens tann.

• Kartverket må gjøre 100 millioner endringer før reformen

I Kartverkets «aller helligste»

Inne i flyfotohvelvet jobber Inga Kristine Lørdahl med å lete frem negativene som hun skal skanne. Med et ullsjal over skuldrene og hansker på, håndterer hun de gamle og skjøre negativene med en nennsom hånd. Dette rommet holder hele tiden 12 grader og 35 prosent luftfuktighet slik at negativene lever lengre.

Flyfotoene kan være et verktøy for kommuner eller kan brukes i saker der det har oppstått en eiendomstvist. Noen ønsker kanskje å få klarhet i om et uthus eller en brygge fantes på eiendommen før.

Lørdahl finner frem et negativ til en kunde som ønsker å se hvordan eiendommen så ut for mange år siden.

– Her kan vi se kysten med en brygge og flere båtplasser, forklarer Lørdahl.

Spørsmålet er om brygga fantes der før eiendommen ble overdratt til den nye eieren. Ved hjelp av disse bildene kan man få svar på det.

• Nå kan du sjekke om huset ditt blir rammet av stormflo

Skannermaskin til flere millioner

Hardy Buller er seksjonsleder og har ansvaret for digitaliseringen av de gamle flyfotoene.

– Vi har rundt 1,3 millioner negativ og har så langt skannet 300.000 av dem. Så vi har en stor mengde igjen.

Maskinen som skanner negativene, produseres ikke lenger, så det gjelder å behandle også den pent. I Norge finnes det kun én slik maskin. Den står altså hos Kartverket. Den finnes å få kjøpt brukt, men også de brukte maskinen er gamle, og en brukt koster to millioner kroner.

• Vet du hva de nye tursymbolene betyr?

Håper skanneren lever noen år til

Buller håper maskinen holder i hvert fall ti år til.

– Hvis maskinen holder det vi håper, klarer vi å skanne cirka halvparten av alle negativene. Vi jobber hardt nå, sier Buller.

Kartverket er akkurat ferdig med å digitalisere Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold. Alle bildene som blir skannet, legges etter hvert inn på nettsiden Norge i bilder.

– Hvorfor er denne jobben så viktig å gjøre?

– Bildene inneholder informasjon fra akkurat det øyeblikket bildet ble tatt. På den måten kan vi kartlegge og vise frem store områder av Norge, sier Buller.

Størst forandring er det langs kysten og langs elvene. For 50–60 år siden var mye av kystlinjen ubebygget.

– Nå ser vi hytte ved siden av hytte, mange flere brygger, og mer infrastruktur. Før var det bare kyst. Det er interessant å se, sier Buller.

– Vi skanner det vi mener folk har mest nytte og glede av, så krysser vi fingrene for at skanneren holder i noen år til.