Marit Høibakk sparer på restemat som de fleste på sin alder. 77-åringen fra Mjøndalen viser fram kjøleskapet sitt. Der står maten ryddig og oversiktlig plassert, og mye av den er rester.
– Den og den og den er restemat. Mye av denne maten er til og med bedre dagen etter, sier Høibakk.
Hun pleier å lukte på mat hun er i tvil om er spiselig. Er hun fortsatt i tvil, smaker hun for å avgjøre om hun skal spise eller la være. I ny og ne må hun kaste mat, og da får hun dårlig samvittighet.
– Det hender jeg slår ut litt kaffe, men det regnes kanskje ikke som mat, ler 77-åringen.
Kaster hver åttende pose
I Norge kaster vi nesten 400.000 tonn mat i året til en samlet verdi på rundt 14 milliarder kroner. I gjennomsnitt kaster hver innbygger 42 kg mat hvert år.
Det innebærer at hver åttende bærepose vi bærer hjem, havner ut igjen som matavfall.
Verstingene er de under 40 år og småbarnsfamilier, viser undersøkelser bransjeselskapet Matvett har gjort. De kaster omtrent det dobbelte av det de over 60 år gjør, ifølge Østfoldforskning, som forsker på matsvinnet her i landet.
– Har en annen respekt
Ifølge kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett er det flere grunner til at de eldre kaster mindre mat.
– De som er godt voksne, har opplevd en helt annen tid, både når det gjelder hva mat kostet og hvor god tilgang de hadde på mat. Mange av dem har opplevd krigen eller etterkrigstiden, og de har en annen respekt for maten de fikk på bordet, sier Schrøder.
Hun framhever også at eldre stoler mer på sansene sine.
– De har kunnskap om hvordan dårlig mat lukter og smaker og forholder seg ikke til datomerkingen på samme måte som yngre.
– Skjerp dere
Tilbake i Mjøndalen er Marit Høibakk oppgitt over all maten som havner i søpla.
– Vi har det for godt her i landet, men vi kan ikke fortsette sånn. Det dør unger rundt omkring i verden på grunn av matmangel, mens vi sitter her og fråtser. Det er helt forferdelig, sier 77-åringen og kommer med en klar oppfordring.
– Skjerp dere, store og små.