Eldre kaster minst mat

MJØNDALEN (NRK): Hvert år kaster vi i Norge mat for 14 milliarder kroner, men de eldre kaster mye mindre enn de yngre. Eldre har større respekt for maten, mener bransjeselskapet Matvett.

Marit Høibakk

Marit Høibakk liker ikke at det kastes så mye mat i Norge. I kjøleskapet tar hun vare på mat som kan brukes senere.

Foto: Azad Razaei / NRK

Marit Høibakk sparer på restemat som de fleste på sin alder. 77-åringen fra Mjøndalen viser fram kjøleskapet sitt. Der står maten ryddig og oversiktlig plassert, og mye av den er rester.

Eldre kaster mindre mat

Kyllinggryte, hjemmelagd syltetøy, brokkoli og ris er noe av det Marit Høibakk har i kjøleskapet.

Foto: Azad Razaei / NRK

– Den og den og den er restemat. Mye av denne maten er til og med bedre dagen etter, sier Høibakk.

Hun pleier å lukte på mat hun er i tvil om er spiselig. Er hun fortsatt i tvil, smaker hun for å avgjøre om hun skal spise eller la være. I ny og ne må hun kaste mat, og da får hun dårlig samvittighet.

– Det hender jeg slår ut litt kaffe, men det regnes kanskje ikke som mat, ler 77-åringen.

Kaster hver åttende pose

I Norge kaster vi nesten 400.000 tonn mat i året til en samlet verdi på rundt 14 milliarder kroner. I gjennomsnitt kaster hver innbygger 42 kg mat hvert år.

Det innebærer at hver åttende bærepose vi bærer hjem, havner ut igjen som matavfall.

Verstingene er de under 40 år og småbarnsfamilier, viser undersøkelser bransjeselskapet Matvett har gjort. De kaster omtrent det dobbelte av det de over 60 år gjør, ifølge Østfoldforskning, som forsker på matsvinnet her i landet.

– Har en annen respekt

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett

– De som er flinkest til å spise opp maten, blir stadig eldre, sier Anne Marie Schrøder i Matvett.

Foto: Matvett

Ifølge kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett er det flere grunner til at de eldre kaster mindre mat.

– De som er godt voksne, har opplevd en helt annen tid, både når det gjelder hva mat kostet og hvor god tilgang de hadde på mat. Mange av dem har opplevd krigen eller etterkrigstiden, og de har en annen respekt for maten de fikk på bordet, sier Schrøder.

Hun framhever også at eldre stoler mer på sansene sine.

– De har kunnskap om hvordan dårlig mat lukter og smaker og forholder seg ikke til datomerkingen på samme måte som yngre.

– Skjerp dere

Marit Høibakk lukter på melkekartong

– Det lukter melk, sier Marit Høibakk. Hun mener melka holder seg mye lengre enn datomerkingen tilsier.

Foto: Azad Razaei / NRK

Tilbake i Mjøndalen er Marit Høibakk oppgitt over all maten som havner i søpla.

– Vi har det for godt her i landet, men vi kan ikke fortsette sånn. Det dør unger rundt omkring i verden på grunn av matmangel, mens vi sitter her og fråtser. Det er helt forferdelig, sier 77-åringen og kommer med en klar oppfordring.

– Skjerp dere, store og små.