Jørgen Evensen, lokfører og tillitsvalgt i Norsk Lokomotivmannsforbund er på jobb på en av toglinjene med flest planoverganger i Norge. Nemlig Rørosbanen.
Hver eneste gang han setter seg i førerrommet, tenker han gjennom hva han skal gjøre hvis det aller verste skulle skje. At han kjører på noen i sporet.
– Den følelsen av å se noen i nærheten av en planovergang kan sammenlignes med når du sklir med bilen din og det står en unge rett foran, sier Evensen.
– Eneste muligheten for at vi ikke kjører på den bilen eller mennesket som står på planovergangen er hvis det kommer seg vekk fra sporet. For jeg får ikke stoppet toget, sier han.
Totalt er det nesten 3500 planoverganger i Norge. Det er i gjennomsnitt 1–2 dødsulykker på norske planoverganger i året.
– Jeg forstår det er mer komplekst enn som så, men hadde jeg fått viljen min hadde vi lagt ned hver eneste planovergang med en gang, sier lokføreren.
Hver gang han setter seg ned i førerrommet tenker Jørgen Evensen hva han skal gjøre hvis han kjører på noen i sporet.
Foto: Ida Cecilie Madsen / NRK– Tar for lang tid
Etter å ha gransket flere slike ulykker, mener Statens havarikommisjon det tar for lang tid å bli enige med grunneierne.
MENER DET TAR FOR LANG TID: Kurt Olsen, avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon.
Foto: Ida Cecilie Madsen / NRK– Vi mener at tidsrammen må kuttes ned, sier Kurt Olsen, avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon for transport.
Olsen understreker at han ikke kritiserer Bane Nor, men tidsbruken som er en konsekvens av hele systemet med lover og reglene som Bane Nor må forholde seg til. Hvis ikke grunneiere eller rettighetshavere vil gi fra seg bruksretten, kan prosessen med å stenge en planovergang ta flere år.
– Jeg kan ikke si om tidsbruken er en medvirkende årsak til dødsfall, men det er sannsynlig.
Bane Nor ønsker ikke å kommentere vurderingene til Statens Havarikommisjon, men understreker at de må følge lover og regler:
- Vi kan ikke fjerne planovergangene med et pennestrøk. Vi er nødt til å følge de lover og regler som gjelder for slike saker, sier Harry Korslund, kommunikasjonsrådgiver i Bane Nor.
– Overgangene er nødvendige
Mange blir brukt daglig av bøndene. Hvis overgangene blir fjernet må bøndene bruke andre veier til jordene.
– Jernbaneoverganger er helt nødvendige. Bønder ønsker også trygge overganger, men bønder kan ikke kjøre flere kilometer rundt, sier Elisabeth Gjems, fylkesleder i Hedmark Bondelag.
Flere tusen grunneiere må gi fra seg rettighetene til bruken av togskinnene, hvis alle planoverganger skal vekk.
– Kommer man med praktiske løsninger så tror jeg man raskt kan finne frem til løsninger i veldig mange saker.
Har tatt opp mot seks år
Bane Nor kan ikke tvinge grunneierne til å gi fra seg rettighetene, og sier målet er løsninger, hvor alle blir fornøyd, uten konflikter.
Men hvis saken ender med at staten tar fra grunneierne rettighetene med tvang, kan det ta lang tid.
– I noen spesielle tilfeller så har vi hatt behandlingstid på både fem og seks år, sier Korslund i Bane Nor.
– Denne prosessen hadde veldig sjeldent tatt veldig lang tid hvis man er villige til å betale det det koster å sikre overgangene, svarer Gjems i Bondelaget.
Korslund sier at det ikke bare er å betale seg ut av problemet.
– Penger er en del av bildet, men det er på langt nær hele svaret. Vi er nødt til å følge de retningslinjene som gjelder for erstatningsrettslige prinsipper, og som gir et godt grunnlag for likebehandling, sier han.
Samferdelsdepartementet var i 2016 bekymret for at arbeidet gikk for sakte, og foreslo å gi Bane Nor mer makt i arbeidet med å stenge farlige planoverganger langs jernbanelinjer.
Men forslaget møtte stor motstand fra både Bondelaget og Advokatforeningen, og regjeringen la bort forslaget samme år.
