Derfor har vi vinterferie

– Her er den gamle kvitteringen fra oppholdet på Grønolen fjellgard. Jeg betalte 99 kroner og 75 øre for å være der i seks døgn. I dag kan vi le av summene, men vi synes det var tøft og hadde spart lenge for å klare den kneika der, forteller Bjørn Geirr Harsson til NRK.

Hjemme på stuebordet hans i Hole i Buskerud ligger 60 små dagbøker med blå løkkeskrift. Han må helt tilbake til 1957 for å finne frem til sin aller første vinterferie-skildring.

– Jeg var 17 år det året, og gikk gymnaset på Nordstrand. Her står det i dagboka at jeg og Knut Hansen var på Oslo Østbanestasjon 21. februar og sendte skiene til Fagernes.

Før i tiden måtte man sende skiene i forveien hvis man skulle ta toget til fjells.

– Jernbanen kunne ikke garantere at du fikk med skiene hvis du kom samme dag, så det måtte sendes som reisegods minst tre dager før. Det er noe som har forandret seg totalt. I dag er det ingen som tenker på å sende skiene for seg.

• Hør Bjørn Geirr Harsson fortelle om sin første vinterferie i Norgesglasset her:

Fikk fri for å holde seg friske

Det er nok heller ingen som tenker så mye over hvorfor vi egentlig har vinterferie.

Høstferien var opprinnelig en «potetferie», der skoleelevene måtte hjelpe til med innhøstingen. Men hvorfor har vi en uke ferie midt på vinteren?

Forløperen til vinterferien startet antageligvis allerede på 1930- tallet i Norge.

Da gikk Bodil Skjånes Dugstad på Ila skole i Trondheim, og hun husker at de fikk fridager innimellom på vinteren.

– Det var mye tuberkulose på den tida, og det å komme seg ut på ski ble regnet som helsebringende. Så hvis det ble godvær kunne rektorene bestemme at elevene fikk fri, forteller hun.

Ble også kalt «brenselsferie»

I Sverige kaller de vinterferien for «sportslov». Ifølge avisa Dagens Nyheter er opprinnelsen til ferien en forening som organiserte fjellreiser for ungdommer. Den ble opprettet i 1925. Men det var ikke slik at det var vanlig å ta seg ferie, disse fjellturene var ikke for folk flest.

En annen svensk historiker mener at den virkelige starten på vinterferien var på 1940-tallet. Da het ferien «kokslov», og man sparte brensel på å holde skolestuene stengt.

– Jeg husker at vi hadde brenselsferie under krigen, men etter krigen ble vinterferien koblet til det sportslige igjen, sier Dugstad, som senere ble skoledirektør i Trondheim og statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet.

Byene var først ute

Flere norske skolehistorikere mener at vinterferien ble innført gradvis og på helt ulike årstall rundt om i landet.

Bykommunene var først ute, og mye tyder på at Osloskolene var de første som fikk vinterferie.

Feriedagene måtte hentes fra et sted, og det gikk blant annet ut over juleferien.

– Tidligere hadde man en lang juleferie fra 21. desember til 10. januar. Da vinterferien ble innført kuttet man i den lange juleferien, forteller Aud Ellen Rudshagen ved Oslo skolemuseum.

Andre forteller at man skrapte sammen ferien fra de dagene som tidligere het «månedslov».

• Les også:

Press på høyfjellshotellene

Det var ikke før ut på 1970- tallet at det ble vanlig å ta en hel uke fri midt på vinteren. Da hadde mange foreldre råd til å ta ferie sammen med barna sine, og det ble press på høyfjellshotellene.

Da måtte de største bykommunene sette seg ned og planlegge skolerutene slik at de ikke kolliderte.

– Da jeg var skoledirektør måtte vi orientere oss mot Oslo fordi innbyggerne våre brukte mange av de samme hotellene, forteller Dugstad.

Slik er det fortsatt i dag. De ulike landsdelene har som regel vinterferie på ulike tidspunkt.

• Les også: Fire uker vinterferie er gull verd

– Mye har forandret seg

Tilbake i Hole sitter Bjørn Geirr Harsson og blar gjennom dagboken sin fra den første vinterferien i 1957.

Etter noen timer med tog og buss kom han og kameraten frem til Grønolen fjellgard i Valdres som var omringet av slakke vidder.

– Terrenget lå jo der, men det var ingen som kjørte opp løyper. Hvis noen gjester hadde gått i en retning fulgte vi etter så langt vi kunne, og så måtte vi tråkke opp sporene selv, minnes han.

Harsson mener det er mye som har forandret seg siden den gang.

– Den største forskjellen er først og fremst prisene. I dag kjøper vi inn mat som koster flerfoldige ganger mer enn det vi betalte for å leve en hel uke.

• Les også: De fleste er hjemme i vinterferien