Påsken er som vi vet en bevegelig høytid, i den forstand at den i motsetning til jul, beveger seg på kalenderen og vil inntreffe mellom 22. mars og 25. april en gang.
Og slik ble det bestemt at det skal være på Kirkemøtet i Nikea.
De kloke hoder ble enige om at første påskedag skal inntreffe den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Og samtidig vedtok de at vårjevndøgn alltid er 21. mars.
En tenkt måne
Kaare Aksnes, pensjonert professor i astronomi
Foto: UioDet var altså et prinsipp for beregning av påsken som ble vedtatt i Nikea i 325. Men den hadde noen svakheter, sier pensjonert professor i astronomi, Kaare Aksnes.
– Blant annet vil ikke vårjevndøgn alltid falle på 21. mars, men noen ganger den 20. Og dertil kommer at kirkemøtet tok utgangspunkt i en syklisk måne, altså en måne som beveger seg med statisk hastighet, noe vår virkelig måne, Luna, ikke gjør.
Derfor ble det å beregne korrekt fastsettelse av påsken en betydelig matematisk nøtt.
Fullmånen spiller en viktig rolle i plasseringen av påsken.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixGauss-kurvens far
Og den nøtta var det den tyske matematiker og astronom Carl Friedrich Gauss (1777–1855) som til slutt knekte. Det er han som blant annet har gitt navn til den såkalte Gauss-kurven, eller normalfordelingskurven.
Før Gauss hadde beregninger av påsken lagt til grunn at fullmånen faller på samme dato hvert 19. år. Men i det lange løp vil ikke dette stemme, noe Gauss tok hensyn til i sin tabell for utregning av når påsken vil inntreffe.
Lojale mot kirkemøtet
I virkeligheten kan den sykliske månen til Gauss og den astronomiske fullmånen falle på ulike datoer.
Og dersom vårjevndøgn og fullmånen sammenfaller 20. mars, burde påskedagen egentlig bli 21. mars. Men det blir den ikke, fordi vi fortsatt forholder oss lojale til et snart 1700 år gammelt kirkemøte, ifølge Aksnes.
– Regelen er derfor at første påskedag alltid er første søndag etter første sykliske fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars.
Påsken til fast tid
Beregning av påsken er så komplisert at den danske astronomen Ole Rømer i sin tid foreslo at påsken skulle komme til fast tid hvert år. Han fryktet at de få lærde som kunne beregne påsken skulle stryke med i en epidemi.
Rømer fikk ikke medhold, og dermed er det fortsatt matematikeren Carl Friedrich Gauss som fastslår når Jesus døde på korset. Den samme mannen som angivelig skal ha bedt sin egen kone på dødsleiet om å vente med å dø, fordi han var opptatt med å løse et matematisk problem.
