I 2011 brukte 252 av tusen innbyggere i Norge antibiotika. Tilsvarende tall for 2014 er 227. I løpet av tre år har bruken altså sunket med ti prosent.
Legeforeningen mener dette er gledelige tall.
– Jeg tror at det er fordi det har vært mye fokus på utviklingen av antibiotikaresistens i hele Europa, også i Norge. Både folk flest og leger ønsker å ta ansvar slik at vi kan bruke antibiotikaen riktig, men også bruke den mindre enn før, sier president i Legeforeningen, Hege Gjessing.
- Les også:
Et ønske fra helseministeren
23. juni i år kom helseminister Bent Høie med regjeringens strategi mot antibiotikaresistens. Målet er å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent innen 2020.
– Hver enkelt av oss må ta ansvar for at vi ikke etterspør antibiotika ved for eksempel luftveisinfeksjon, fordi antibiotika ofte ikke er virkningsfull, samtidig som bruken dessverre kan føre til resistens, sier Høie.
– Vi kan lære av å gi bedre kunnskap om riktig antibiotikabruk, bedre kontroll av riktig antibiotikabruk og bedre informasjon til befolkningen. Et eksempel er i Nederland, hvor de er bedre enn oss på dette. Befolkningen der er mer oppmerksom på de negative konsekvensene det kan føre med seg, og etterspør det derfor mindre, sier han.
Les også:
– Kan skyldes naturlige svingninger
Mette Walberg, smittevernoverlege i Vestre Viken helseforetak, mener vi ikke kan ta gleden på forskudd. Nedgangen kan skyldes naturlige svingninger, mener hun.
– Fra 2005 til 2014 ser det ut som bruken varierer innenfor 10 prosent. Det kan skyldes at det har vært epidemier i befolkningen som gir ulike antibiotikabehov. Samtidig kan oppmerksomheten rundt temaet ha variert, sier Walberg.
– Har vi fortsatt en lang vei å gå?
– Jeg tror at forbruket i Norge både i og utenfor sykehusene skal ned. Det gjelder både hvilke medikamenter som blir brukt, hvilke doser legene foreskriver og hvor lenge kurene varer.
Smittevernoverlegen tror vi først i 2016 vil kunne se om nedgangen er reell eller ikke.