Blir rørt når bilen settes vekk

Bilen har Jan Borg bygget opp del for del fra den rustne skrothaugen den var da den ble kjøpt. I 17 år stod far og sønn Borg i garasjen hjemme i Drammen og skrudde og pusset. Originaldeler ble importert og montert, motoren plukket fra hverandre og satt sammen igjen.

Alle timene sammen rundt Porschen førte til et fellesskap mellom far og sønn som Jan setter høyt og som han alltid vil huske.

– Det er ikke nødvendigvis bare de seks tusen timene vi har brukt på bilen som gjør at jeg har så sterke følelser for den, det er opplevelsene vi har hatt sammen, turene vi har kjørt og gleden ved å gjøre dette sammen, sier Jan og blir grøtete i stemmen og får tårer i øynene.

– Jeg blir beveget når jeg tenker tilbake på alle opplevelsene. Det er rart. Jeg ble aldri rørt over sånne ting før.

Siste tur for Oscar

Bilen er en 1964-modell Porsche 356 SC. Den eneste av denne modellen som ble solgt ny i Norge. Bilen fikk navnet Oscar – det samme som Jans mellomnavn.

Det er en godværsbil som stelles uvanlig pent med, og om vinteren står den innendørs med presenning over. Snø, is og kulde skal den slippe, derfor kjører Jan den til vinterlagring i november og henter den igjen når sola varmer og kulda slipper taket på vårparten.

Han kjenner på det samme vemodet som alle andre bilentusiaster gjør på høsten når bilene settes bort.

– Da får vi huske opplevelsene vi har hatt, menneskene vi har truffet og turene vi har kjørt. Det er gode minner i mørketiden. Og det får meg bare til å glede meg enda mer til våren, sier Jan.

Smiler hele veien

Jan har tatt på seg caps, hansker og kjørejakke. Temperaturen i november insisterer på foret ytterplagg. For selv om den åpne sportsbilen har et varmeanlegg som fungerer får han været og naturen rett i ansiktet.

– Det er en del av totalopplevelsen å kjøre denne bilen, smiler Jan.

– Været, luktene, tilstedeværelsen og lyden av Ferdinand Porsches motor plassert bak ryggen på sjåføren, gir en helt spesiell følelse på veien. Jeg klarer ikke la være å smile.

I det Jan gir gass ut på årets siste tur endrer motorlyden seg fra en dyp bassbrumming til en spissere, mer aggressiv klang. Bilen er pensjonist, men langt fra tannløs. Den røde Porschen farer gjennom høstgult terreng som det siste den gjør før en lang vinterdvale.

Jan smiler bak rattet.

– Takk for i år, kompis, sier han. – Vi sees til våren.