Bussjåføren ble bisatt i dag

Frogner kirke var helt fullsatt under Arve Kvernhaugs bisettelse, som startet i dag klokken 12.

Bussjåføren var en av de tre som ble drept på Valdresekspressen den 4. november.

Båren var vakkert pyntet med hvite liljer, og rundt kisten var det mange kranser fra familie, venner og tidligere kollegaer.

Bisettelsen startet med at Kvernhaugs datter sang "Dance with my father". Hun satt sammen med resten av familien, og de var tydelig preget.

Prostens minnetale

I sin minnetale snakket prost Ellen Martha Blaasvær om Kvernhaugs forhold til jobben sin.

– Arve var glad i jobben sin som bussjåfør. Han passet godt til den. Mandag 4. november skjedde det forferdelige, som førte til at han døde på jobb. Det er vanskelig å finne ord for denne hendelsen, og de voldsomme og tragiske konsekvensene den fikk. For Arves familie og alle berørte så var og er det et stort sjokk. Det er uforståelig og føles meningsløst at han har blitt borte, og at det skulle skje på en så brutal måte, sa Blaasvær.

Så fortsatte bisettelsen med sangen "Jeg tenner et lys" med Anne Nørdsti. Kvernhaugs tidligere kone gikk opp til kisten og tente et lys som ble satt oppe på kisten.

I rolig tempo snakket prosten videre om den tragiske hendelsen og hvordan familien har prøvd å takle det vonde.

– Arve var på jobb da han døde. Han ga livet sitt i den tjenesten han hadde for fellesskapet. Da vi sammen forberedte oss til denne dagen, lette vi etter ord for å beskrive dette vonde. Vi fant ordene uforståelig, brutalt og meningsløst. Mye mer kunne vært sagt, og for alle som er berørt av denne hendelsen, er det viktig å fortsette å sette ord på dette. Vi trenger å dele sorgen, sinnet og fortvilelsen med hverandre, sa Blaasvær.

Mange kollegaer

Til stede i kirken var kollegaer fra Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap. De satt på de første radene til venstre for kisten. Over tjue sjåfører fra selskapet var til stede, sammen med sjåfører fra andre busselskaper Kvernhaug har kjørt for.

Fra Nettbuss i Drammen møtte rundt 30 tidligere kollegaer opp for å ta farvel. De var kledd i uniformsjakker, og da kisten ble båret ut, sto kollegaene oppstilt til en siste hilsen.