21. september i år ble Jonas Wendelborg Bråten påført stikkskader på en ungdomsfest i Hokksund i Øvre Eiker.
En dag senere døde han av skadene.
En 19-åring ble varetektsfengslet, siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge.
Stemningen i ungdomsmiljøet i Eiker-bygdene har vært amper siden hendelsen, men det toppet seg da 19-åringen ble løslatt i slutten av oktober. Det har fått Jonas’ 83 år gamle farfar, Arne Bråten, til å åpne munnen. Han maner til forsoning.
Har vært stor trøst
– Det er vemodig å stå her.
Arne Bråten står ved gravsteinen til barnebarnet.
– Nesten hver kveld er det en 8–10 ungdommer som samles her, og prater om tiden de hadde sammen med Jonas. Jeg snakker med dem. Og alle er enige om at vi må forsøke å gå videre på en sånn måte at vi hedrer ham. Vi må forhindre lignende situasjoner, forklarer han.
For bestefaren er det viktig at tankene på hevn legges bort. Under et av møtene som har blitt holdt for ungdommene i Øvre Eiker reiste han seg og tok ordet.
– Legg til side tankene om hevn, var budskapet.
Nå før jul blir sorgen over barnebarnet forsterket. Arne Bråten ønsker å formidle mer enn bare håpløshet.
– Vi vil ikke gi opp, sier han. – Vi vil forsøke å få miljøet rundt Jonas til å leve videre på en positiv måte.
– Har du det bra farfar?
Fredagen før det ulykksalige skjedde, var hele familien samlet.
– Hver gang jeg møtte Jonas, sa han alltid: «Har du det bra farfar?» Han var veldig opptatt av andres ve og vel, sier Arne Bråten.
– Jonas ville at alle skulle ha det bra, og det tror jeg han vil nå også. Han vil ikke at noen skal ha det vondt, selv etter at han har blitt borte, forklarer tante Trine Bråten Paulsen
– Det skal være vennlighet, og ikke noen som helst form for hets og hat, sier Arne Bråten.
– Hva tenker du om disse hevntankene?
– Det må vi forsøke å få distansert slik at det ikke har noen som helst grobunn. Det er jo en av de tingene vi er veldig opptatt av at ikke skal skje, forteller han. nbsp;
– Om det er noen som bruker hevn, får vi likevel aldri Jonas tilbake. Nå må vi hedre ham, sier Trine Bråten Paulsen.
– Vi ser veldig opp til den kameratflokken. Det er både gutter og jenter som kommer hit og stiller opp. Vi prater om Jonas og om hva veien videre skal bringe. Jonas borte, men livet må gå videre. Og da er det kanskje vår oppgave å få det til å fungere etter hvert, og bidra på den måten som vi har muligheter til, forteller Arne Bråten.
– Men det er jo en plass som står tom på julaften?
– Ja, det er det. Det er jo med stort vemod og bøyde hoder vi står her, sier Arne Bråten. – Jula blir tung for hele familien, særlig for foreldre og søsken.
Les også:
Ydmykhet er bedre enn sinne
Arne Bråten har brukt mye tid på å snakke med ungdommene som kommer til graven, og sier at de han har snakket med er enige i at gjengjeldelsestankene må legges bort.
– Jeg syntes vi må forsøke å påvirke slik at vi får rettet dette til det positive. Det å være ydmyk i stedet for sint, bringer bedre tanker med seg.
– Hva sier ungdommen når du sier dette til dem, da?
– De er enige. Veldig enige. De er opptatt av at vi skal få et mykt og hyggelig miljø som ikke har trass i seg. Dette gjør vi ved å hedre Jonas på en respektabel måte, er ydmyke og ikke tar til ordet hevn, sier Arne Bråten, med trykk på det siste.
Det preger ungdomsmiljøet
– Det er klart det preger ungdomsmiljøet. Det er en venn som døde. Det preger, sier sogneprest i Haug kirke, Tor Inge Petersen-Øverleir.
– Hva tenker du om tankene om hevn som har dukket opp?
– Det er jo ikke rart om de blir sinte når de opplever det de gjør. Det er en naturlig reaksjon. Men det er klart at sinne er ikke noe gunstig over tid. Vi må komme videre og få snudd sinnet til noe konstruktivt.
– Familien har bidratt til dette. Jeg tenker blant annet på bestefaren på folkemøtet, hvordan han manet til ettertanke og klokskap, forklarer Petersen-Øverleir.
Les også:
Familiesenteret i Øvre Eiker har brukt mye tid på ungdommene etter det som skjedde. Øvre Eiker kommune har vært så presset, at Fylkesmannen i Buskerud bevilget nesten en halv million kroner til oppfølgingsarbeidet i ungdomsmiljøet. Blant annet har kommunen et gruppetilbud for dem som ønsker det.
– Ungdommene er jo lei seg. De har jo sjokk, mange har vært vitne til det som har skjedd. Det var jo en periode hvor mange var veldig fortvilet, men jeg snakket med en gutt i går, og han sa: «Livet går jo videre, men det blir jo aldri det samme uten Jonas.» Det syntes jeg var veldig sterkt, sier helsesøster i Øvre Eiker, Britt Håkonsen.
– Hva tenker du om den aggresjonen de føler da?
– Når du mister en venn på den måten, så tror jeg vi må ha litt forståelse for at slikt kan skje. At de trenger tid. Jeg tror alt er linket opp mot at man må få tid til å kjenne på alle følelsene og gå igjennom det. Det er en naturlig fase. Vi må møte dem med forståelse, forklarer Håkonsen.
Har mye å prate om
Arne Bråten går sine daglige turer til Jonas' grav.
– Jeg står her og later som om jeg prater med Jonas når jeg er her. Vi har mye å snakke om, smiler farfaren.
– Hvordan opplever du møtet med ungdommene her?
– Det er tydelig at de har den aller største respekt for dette stedet. De står og holder rundt hverandre. Jeg hører jo også at de snakker om ting de opplevde sammen med Jonas. Det er jo klart at det er en stor styrke for oss, når vi opplever at det er blitt så stort samhold.
– Det er snart jul. Hva vil du si til dem som opplever noe av det samme som dere akkurat nå?
– Det er klart vi bøyer hodet og sørger over gutten som er borte. Men vi har så mye positivt å se tilbake på, at vi må forsøke å få det til å overvinne sorgen og vemodet som ligger der.
– Hva gjør du på julaften?
– Det kan hende jeg kommer hit og leser litt for ham. Jeg har ei bok med noen muntre, fine vers som passer god til Jonas.