– Det kom en mann fra Jernbaneverket og sa at her kan dere ikke stå. Har dere tillatelse? Det hadde vi dessverre ikke. Vi har stått her mange ganger uten det, forteller ordførerkandidat for Venstre i Lier, Tove Hofstad.
Hendelsen skjedde en tidlig morgen i forrige uke, da lokalpolitikerne stod ved jernbanestasjonen i Lier for å dele ut valgkampmateriell og en kopp kaffe til de reisende.
– Vi fikk beskjed om å fjerne oss fra perrongen og gå ned på nedre del av parkeringsplassen. Der er det jo ikke så veldig mange pendlere, påpeker Hofstad.
Føler seg rakket ned på
Det er ikke bare ved stasjonen partiene opplever å bli avvist. Ved et lokalt kjøpesenter fikk de lov til å stå to dager før valget. Venstre fikk blant annet en lørdag, midt under Elvefestivalen i Drammen.
– Hvis ikke det er å begrense ytringsfriheten, så vet ikke jeg, sier Hofstad.
Hun syntes det er vanskelig for politikerne å møte velgerne ute i det offentlige rom.
– Hva tenker du om det?
– Som politiker har jeg et sterkt samfunnsengasjement. Jeg ber velgerne om tillit for å gjøre en innsats for fellesskapet og jeg føler jeg blir litt rakket ned på fordi jeg ønsker å engasjere meg.
Ønsker oversikt
Det er Jernbaneverket som eier stasjonsområdene.
– I all hovedsak så får politiske partier lov til å stå på dertil egnede steder på stasjonen, sier leder for stasjoner og eiendom, Sefrid Jakobsen.
Hun sier de ikke er negative til å slippe til politiske partier, men at de må ha en avtale på forhånd.
– Det er fordi vi ønsker å ha en oversikt over hvem som er på stasjonen, blant annet for å unngå at det står fire partier der samtidig, sier Jakobsen.
– Riktig å drive valgkamp
Tirsdag formiddag troppet Venstre allikevel opp på Lier stasjon med sine foldere. En av dem de møtte, Sveinung Norheim, var positiv til å bli møtt av politikere.
– Det syntes jeg er helt ålreit. Det er riktig å drive valgkamp. Det er et ærlig forsøk på å vise hva de står for, sier Norheim.
Hofstad forteller at hun ikke har inntrykk av at de reisende syntes politikerne er plagsomme.
– De er imøtekommende og de ønsker å få informasjon, så jeg forstår ikke holdningen om at vi skal være til bryderi. Jeg stiller egentlig spørsmål ved hvor langt man skal gå for å begrense ytringsfriheten i det offentlige rom, avslutter Hofstad.