NRK Meny
Normal

Bedrifter slurver med kildesortering

Kildesorterer du hjemme, men ikke på jobb? Da er du ikke alene. Flere bedrifter kaster epleskrotter, blekkpatroner og halvtomme syltetøyglass i en og samme dunk.

Kildesortering

Potensialet for kildesortering i bedrifter er stort, mener miljøkoordinator i Drammen kommune.

Foto: Oslo Ren

– Hjemme er jeg kjempeflink til å sortere, men her er det ikke lagt opp til det. Når vi kaster søppel går alt i samme pose. Men jeg skulle gjerne gjort det, for det er jo det jeg er vant til, sier Vigdis Hansen som jobber i kantinen på Gjensidigebygget i Drammen.

Kantineansatt

– Alt vi skreller fra poteter eller gulrøtter, skjærer av salatblader også videre går i denne boksen for å måle svinn, deretter i samme dunk som alt annet søppel, sier Vigdis Hansen.

Foto: Tove Bø / NRK

Alt matavfallet samles sammen for å rapportere inn svinn og overproduksjon til arbeidsgiver på slutten av hver arbeidsdag.

– Men så kaster vi det bare i restavfallet når vi er ferdige, i stedet for en egen dunk. For oss ikke problemet å sortere, men å ikke kunne sortere det videre, sier Hansen.

– Jeg synes det er dumt at mat og alt går i samme kverna. Og jeg tror ikke det er veldig vanskelig å få til sortering av matavfallet, sier Hansen.

Er du flink til å sortere søppel? Ta testen her.

Bedrifter bør gå litt i seg selv og tenke etter hvorfor de gjør noe annet på jobben enn det de gjør hjemme. Det er ikke mer ressurskrevende å kildesortere på jobben.

Kjetil Kleveland

Stadig dårligere på gjenvinning

I Norge er målet at 80 prosent av avfallet skal gjenvinnes, enten ved at materialene gjenvinnes eller ved å produsere energi i forbrenningsanlegg.

Nancy Strand direktør i avfall Norge

Nancy Strand, direktør i avfall Norge

Foto: Johnny Syversen

Kommunene har en rapporteringsplikt for avfall fra husholdningene, men næringslivet har ingen slik plikt, ifølge direktør Nancy A. Strand i bransjeorganisasjonen Avfall Norge. Deres medlemmer håndterer 95 prosent av alt husholdningsavfall i landet.

– Det er et behov for at det stilles krav til næringslivet, hvis vi skal klare å øke gjenvinningen, sier direktør i Avfall Norge, Nancy A. Strand.

En oversikt fra Statistisk sentralbyrå, SSB, viser at nesten halvparten av alt avfall fra tjenesteytende næringer 2012 var såkalt blandet avfall. Hele 48,7 prosent var altså usortert.

Avfall fra tjenesteytende næringer 2012, kilde SSB

Avfallsmengder etter avfallstype

Tonn

Prosent

Totalt

1 954 057

100,0

Blandet avfall

952 375

48,7

Papir

364 344

18,6

Våtorganisk avfall

122 910

6,3

Farlig avfall

73 957

3,8

Andre materialer

440 471

22,5

Avfallsmengder etter næring

 

 

Totalt

1 954 057

100,0

Varehandel, reparasjon av motorvogner

776 896

39,8

Helse- og sosialtjenester

271 156

13,9

Forretningsmessig tjenesteyting

245 881

12,6

Andre tjenestenæringer

660 124

33,8

Statistikk fra SSB viser også at vi kaster stadig mer avfall i Norge. Selv om vi liker å tro at vi er flinke til å sortere hjemme, viser tallene at det går motsatt vei. I 2012 ble 39 prosent av husholdingsavfallet sendt til materialgjenvinning, mens i 2008 var dette tallet på 44 prosent.

Svenskene kjøper allerede mye av det norske avfallet. Der er rammevilkårene bedre for salg av fjernvarme, og det er billigere å bygge gjenvinningsanlegg, hevder Strand.

EU har satt seg et ambisiøst mål om at 70 prosent av alt avfall skal gjenvinnes. Skal vi i Norge komme opp på det samme nivået, må politikerne snart gjøre noe.

– Den forrige regjeringen varslet en stortingsmelding om avfallspolitikken, uten at det ble noe av. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken, sier Strand.

– Like lett som hjemme

Kjetil Kleveland

– På Rådhuset dominerer mat-, papir- og restavfall, sier Kjetil Kleveland.

Foto: Tove Bø / NRK

– Det er for enkelt å si at det er for ressurskrevende, sier Kjetil Kleveland, miljøkoordinator i Drammen kommune.

– Bedrifter bør gå litt i seg selv og tenke etter hvorfor de gjør noe annet på jobben enn det de gjør hjemme. Det er ikke mer ressurskrevende å kildesortere på jobben.

Les også: Straffer dårlig kildesortering med rødt kort

På Rådhuset i Drammen har de satt spesielt fokus på kildesortering de siste årene. Kleveland viser fram avfallsstasjoner med matavfall, restavfall og plast på hver avdeling. I tillegg har de større stasjoner plassert på strategiske plasser.

– Jeg er helt sikker på at flere bedrifter kunne blitt mye bedre på dette. Det er et veldig stort potensial i privat sektor. Men jeg tror mange er blinde for hvilken innsparing som ligger i dette. Ved å bli mer oppmerksom på avfall og avfallsgenerering blir man også mer oppmerksom på innkjøp, noe som kan være svært kostnadssparende, sier Kleveland.

Han trekker fram at det dyreste avfallet er restavfall, og at kildesortering slik også kan minske utgiftene.

– Merkelig at det er sånn

Flere av dem NRK snakker med i kantinen på Gjensidigebygget sier de savner å kunne sortere søppelet på jobben.

I kantinen

Jon Schøll, Reidun Duvholt og Hege Andersen spiser lunsj i kantinen.

Foto: Tove Bø / NRK

– Hjemme sorterer jeg ut matavfall, papir og papp. Her gjør jeg det ikke. Kun papir inne på kontoret, og ikke her i kantina, sier Reidun Duvholt.

– Det er jo dumt at det er sånn, for det er sikkert en hel del mat som blir kastet når det er så mange mennesker her.

Les også: Så mye mat kaster du

Hege Andersen er enig.

– Jeg har tenkt litt på det, det er merkelig at det ikke er sortering av matavfall her hvor vi er så mange mennesker. Og det burde ikke være vanskelig å gjøre det mulig for oss å kaste maten i egen søppeldunk, sier Andersen.

Men Jon Schøll savner ikke en egen dunk for matavfall på jobben.

– Maten her er så god at det ikke er behov for å kaste noe av den, men hjemme sorterer jeg alt fra matavfall, til plast og papir.

Admintrerende direktør Trond Åsheim i Union Eiendom, som eier Gjensidigebygget, sier avfallsrommmet er tilrettelagt for full kildesortering, men at han ikke har oversikt over hvilke leietakere som kildesorterer, og hvorfor de eventuelt ikke gjør det.

– Sorter det du kaster mest av

– I alle tekjøkken på hver avdeling har vi matavfall, restavfall og plastavfall. Det er den typen avfall som dominerer her, sier Kjetil Kleveland, miljøansvarlig i Drammen kommune.

Kildesortering

En slik dunk finnes flere steder på Rådhuset i Drammen

Foto: Tove Bø / NRK

Han forteller at Rådhuset har vært miljøsertifisert i rundt fem år, og at de sorterer rundt 80 prosent av avfallet.

– Men vi kan bli enda bedre, og ønsker å få til mer. Vi må hele tiden minne de ansatte om å ta ansvar lokalt. I et bygg med flere virksomheter og sju etasjer koker det hele ned til hvor flink hver ansatt er, sier Kleveland.

Og for de bedriftene som ønsker å ta mer ansvar for miljøet har han tipset klart.

– Få til et godt system for kildesorteringen. Ideelt sett bør bedriften se på hva slags avfall de har mest av og starte med sortering av det. Det er ikke spesielt vanskelig å få til, avslutter Kleveland.