Hopp til innhold

– Kan ikke tenke på om familien hadde kommet inn i Norge i dag

Masud Gharahkhani har selv vært flyktning. Som ny innvandringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet har han vært i vinden i det siste, etter det mange mener er en innstramming av partiets innvandringspolitikk.

Masud Gharahkhani

Masud Gharahkhani møter nærmest seg selv i døra, med sin tidligere flyktningstatus kontra sin nye rolle som innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Foto: Knut Brendhagen / NRK

Det året han fylte fem forlot familien hjemlandet Iran, etter sju års krig med nabolandet Irak.

Masud Gharahkhani

Fireårsbursdagen i 1986 var den siste Masud Gharahkhani fikk oppleve i hjemlandet Iran.

Foto: Privat

– Jeg har noen få minner fra Teheran. Vi måtte ut i gatene nattetid, og det husker jeg fordi det skjedde så ofte. Det jeg trodde var stjerner på himmelen, skjønte jeg etter hvert var bomber, sier Gharahkhani.

Foreldrene var i det han kaller revolusjonsgenerasjonen. De hadde vært med på å gjennomføre et skifte i Iran, i håp om mer frihet og demokrati. Slik ble det ikke.

– Muslimjævel og inhuman jævel

Flukten gikk via Tyrkia til Norge. Etter opphold på asylmottak gikk turen til Skotselv i Øvre Eiker.

– Minnene derfra er bare gode. Jeg ble aldri kalt Masud fra Teheran eller Iran, men Masud fra Kopperud, så jeg ble raskt en del av lokalsamfunnet.

Erfaringen fra hjembygda mener han har formet ham som politiker. Oppveksten og foreldrene er viktige i bagasjen for stortingspolitikeren i rollen som innvandringspolitisk talsperson.

– Jeg legger ikke skjul på at det er et krevende politisk felt. En venn hadde sett i sosiale medier at jeg ble kalt muslimjævel og inhuman jævel samtidig. Diskusjonene er polariserende, men jeg står i det, fordi det er viktig at Arbeiderpartiet er tydelige og tar debatten, sier Gharahkhani.

Vil ikke spekulere på egen fortid

Masud Gharahkhani

Gharahkhani sier han trives godt i sin nye rolle på Stortinget.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

En strammere innvandringspolitikk i Arbeiderpartiet har gitt reaksjoner, også fra medlemmer i eget parti. Det at han er muslim og tidligere flyktning, gir ingen dilemmaer inn hans nye rolle, mener han.

– Erfaringen er heller en fordel. I Norge skal vi stille krav til folk, men også stille opp for dem. Jeg mener det er viktig for å få til en god integrering. Det var slik jeg lyktes i Norge.

Han ønsker ikke å spekulere på om hans egen familie hadde kommet inn i Norge i dag.

– Jeg har fått mange spørsmål fra media om det, og det er fair. Men jeg kan ikke tenke sånn, jeg må tenke på politikken.

Men når dere kom til Norge ble det vurdert at dere hadde behov for beskyttelse?

– Det er jo derfor jeg står og snakker med deg nå.

Iraq Iran Conflict

Krigen mellom Iran og Irak varte fra 22. september 1980 til 20. august 1988. Dette bildet er av irakiske soldater ved veien mellom Khorramshahr og Abadan den 17. oktober 1980. Familien til Gharahkhani forlot Iran da krigen hadde vart i sju år.

Foto: Zuhair Saade / Ap

– Norge i front

Norge må ta et større ansvar for å sikre kontroll med flyktningstrømmen til Europa, mener Gharahkhani. For han vil ha slutt på menneskesmugling og folk som drukner i overfylte båter over Middelhavet.

– Vi trenger et nytt, rettferdig system i Europa, og der bør Norge gå i front. Vårt internasjonale engasjement er anerkjent. Vi er en fredsnasjon og brobygger, sier Gharahkhani.

Flere nyheter fra NRK Buskerud