Smykkene forsvant etter døden

– Som du ser, så er det klokka. Og hun har en ring på den ene hånden og to på den andre som du ikke kan se. Og så har hun øreringene på seg.

Helle Merete Stenehjem ser på bildene av sin kreftsyke mor i sykesenga på Drammen sykehus. Ett bilde, av morens hender etter hun er død, med en blomsterbukett, er spesielt vondt å se på.

– Hun har jo ikke ringene sine på seg. De er borte, forteller hun og kjemper mot tårene.

Antakelig havnet i søpla

Da moren døde av kreft i april i år, hadde hun på seg smykkene, som var i gull og hvitt gull. Den ene gullringen med stein hadde hun fra sin mor, altså Helles bestemor.

Helle fikk beskjed på sykehuset om at hun komme og hente smykkene når hun var klar.

Men da hun kom tilbake til Drammen sykehus, fikk hun høre fra en ansatt at de var borte.

– De beklaget det, men smykkene hadde antakeligvis forsvunnet under stellet og gått i søpla. Det syns jeg var fryktelig. Jeg hadde skjønt det om det var én ring eller en ørering. Men at alle disse tingene kan ha gått i søpla, det syns jeg er fælt, forteller Stenehjem.

Nå har hun politianmeldt Drammen sykehus, i håp om at smykkene skal komme til rette.

Gjenstander med stor affeksjonsverdi

Pasient- og brukerombud i Buskerud, Anne-Lene Arnesen, ber Vestre Viken helseforetak ta et oppgjør med rutinene sine.

– Man må bare sette seg inn i og tenke «hva om dette var min mor og min families ting. Det helt uakseptabelt at prosedyrene ikke følges. De er utarbeidet av ledelsen for hvordan eiendeler skal dokumenteres og oppbevares, slik at pårørende kan få de utlevert, sier Arnesen.

Har skjedd flere ganger

– Våre rutiner er helt tydelige. Verdisaker skal vi ta vare på, deponere i en safe og levere ut når det foreligger en skifteattest, sier Trude Norup, rådgiver på medisinsk avdeling på Drammen sykehus.

Men hun innrømmer at det ikke alltid gjøres på riktig måte.

– Dessverre ser vi at dette har skjedd noen ganger, men jeg har ingen tall på det.

– Hva syns dere om at slikt skjer?

– Det er selvfølgelig veldig beklagelig.

Helle Merete Stenehjem er redd for at ringene og klokka er borte for godt. Hun håper flere skal slippe å oppleve det hun har gjort.

– Dette er noe som ikke skal skje. Det er derfor jeg er så opptatt av dette, slik at ingen andre skal oppleve det samme, avslutter Stenehjem.