Full krise for godstrafikken mellom Oslo og Bergen

På hver side av fjellet står hundrevis av containere som ikke kommer dit de skal. Det betyr store problemer for alle som venter på viktige varer.

– Dette rammer mange hardt, og får betydelige konsekvenser. Det kan være medisiner som ikke kommer frem. Det kan være bildeler verkstedene venter på for å kunne reparere biler. Det betyr stopp og krise for mange virksomheter, sier Einar Spurkeland, kommunikasjonssjef i transportkonsernet DB Schenker.

• LES OGSÅ: – Trolig gikk 150 kilo dynamitt i lufta

Ingen alternativer

Han forteller at hans selskap daglig sender et stort antall containere med togene, og benytter i hovedsak Bergensbanen for transport av gods mellom Østlandet og Vestlandet. Det samme gjør de andre store godstransportørene.

Og det er ikke lett å sende godset andre veier.

–Når toget ikke går oppstår det også automatisk mangel på ledige lastebiler som kan ta over godset. Det skyldes at alle godsaktører som benytter jernbane skal ha ekstra lastebiler samtidig. I neste omgang fører dette til økte transportkostnader på toppen av forsinkelsene, sier Spurkeland.

• LES OGSÅ: Godstog minutter fra sprengningsulykken
  

Resultatet hittil er store forsinkelser som vil vare langt ut i neste uke, også om trafikken kommer i gang fredag.

– For tidskritiske varer er en slik situasjon meget uheldig, forteller Spurkeland i DB Schenker.

– Vi mener derfor det burde settes inn større ressurser for å klargjøre banestrekningen slik at godstogene kan ta opp igjen trafikken, legger han til.

Alvorlig ulykke

Tre personer døde i sprengningsulykken, mens to andre ble skadet.

Dynamitten kom med en kassebil, og ble lastet ut og satt på bakken der borehullene var. Øyenvitnene sier kassene sto der de siste minuttene før eksplosjonen.

Mye tyder på at det var disse kassene på bakken som eksploderte. Flere av vitnene som var nær sier de ikke merket noe steinsprang fra sprengningsstedet, til tross for at borehullene ikke var tildekket med gummimatter.

– Hadde det hovedsakelig vært dynamitten i borehullene som gikk av ville det haglet stein, mener øyenvitnene.

NRK kjenner også til at arbeidslaget skal ha hentet ut mange hundre kilo sprengstoff fra et lager dagen før ulykken.

Politiet opprettet en 400 meter sikkerhetssone rundt ulykkesstedet etter den kraftige eksplosjonen. Naboer kunne fortelle om hvordan taklamper og bilder på veggene løsnet og falt ned.

Matter ikke på plass

I går bekreftet Statens vegvesen at sikringsmattene ikke var på plass.

– De skal ha plassert sprengstoff i hullene som var blitt boret ned i fjellet. Jeg kjenner ikke til om de var helt ferdig med denne operasjonen da eksplosjonen skjedde, sier avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen i veiavdeling Buskerud i Statens vegvesen til Aftenposten.

De store sikringsmattene skal blant annet hindre steinsprut fra fjellet som skulle sprenges.

Entreprenøren skal ha vært midt i arbeidet med å forberede en sprengning da eksplosjonen skjedde, derfor var ikke sikringsmattene på plass, skriver avisa.

Betydelige mengder

Politiet ønsker ikke å si noe konkret om hvor mye sprengstoff som gikk av.

– Vi kan bekrefte at det har vært betydelige mengder, men vi kan ikke si noe eksakt om det nå, sier innsatsleder, Odd Halvard Seterdal.

Ifølge eksperter er det umulig å helgardere seg mot sprengningsulykker. Men ingen kan foreløpig forklare hvordan sprengningsulykken på Geilo kunne skje.

– Dynamitt går normalt ikke av uten at en tenner er i fysisk kontakt med sprengstoffet. I nærheten av jernbane og høyspentledninger og slikt, bruker man en ikke-elektrisk tenner, som er sikrere. Men til vanlig bruker man en elektrisk tenner. Men en dynamittkubbe kan også gå av ved slag eller trykk, sier Torleif Gullhagen, dynamittleverandør og skytebas.

Det er usikkert når jernbanestrekningen kan åpnes igjen.