Advarer mot «EU-kontroll av helsa»

DRAMMEN (NRK): Stadig flere friske mennesker går til legen for å sjekke om de er syke. Det har ingen hensikt viser ny studie, og det å sjekke seg for mye kan gjøre mer skade enn man tror.

Fastlege Tuva Hertzberg

Fastlege Tuva Hertzberg får ukentlig besøk av friske folk som skal sjekke seg.

Foto: Azad Razaei / NRK

– Hvis du føler deg frisk, og ikke har noen spesielle risikofaktorer, så har det ingen hensikt å bare ta en generell helseundersøkelse.

Det sier lederen i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen.

Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin

Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Foto: Legeforeningen

Hun baserer seg på nyere forskning fra Cochrane som bekrefter at man ikke finner mer sykdom eller dødelighet ved å ta slike helsesjekker. Funnene ble først omtalt av forskning.no.

Men selv om forskningen peker i den retningen, har helsesjekkene blitt vanligere.

– Jeg tror det blir mer og mer vanlig at folk oppsøker legen for å få en bekreftelse på at de er friske, sier Kvittum Tangen.

Og hun er ikke alene om den oppfatningen.

– Det opplever jeg i hvert fall hver uke. De kommer hit bare for å sjekke seg, sier fastlege i Drammen, Tuva Hertzberg.

Plakat som beskriver at flere legeundersøkelser ikke alltid er bedre

Flere foreninger, deriblant Den norske legeforening, har for øyeblikket kampanjen «Gjør kloke valg» gående. Kampanjen tar sikte på å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av.

Foto: Azad Razaei / NRK

Vil sjekke alt

På gata i Drammen treffer NRK flere menn som bekrefter at de går til legesjekk én gang i året, selv om de føler seg friske.

– Jeg tar en sjekk en gang i året. Det er sikkert greit å få sjekket for å forebygge litt, sier en av dem.

– Jeg kommer til å fortsette med det. Tar du de generelle prøvene så vil jo de vise om det er et eller annet feil. Går du ikke før du føler deg sjuk, så er det kanskje for sent, forteller en annen.

Fastlege i Drammen, Tuva Hertzberg

Tuva Hertzberg tror mye av årsaken til at friske folk oppsøker lege er at det generelt er et høyere fokus på helse.

Foto: Azad Razaei / NRK

Fastlegen i Drammen sier at det de fleste ønsker å få sjekket handler om kreft.

– De vil ha sjekket alt. De sier «alt». Og ofte får jo ikke jeg sjekket det de helst ønsker å sjekke, sier Hertzberg og legger til:

– Veldig ofte handler ønsket om å få sjekket om man har kreft eller ikke.

Kan virke mot sin hensikt

Marte Kvittum Tangen har også opplevd at mange flere oppsøker henne for å ta en såkalt «EU-kontroll av helsa». Hun sier at det fort kan virke mot sin hensikt.

– Alle undersøkelser har i seg at de kan gi feil svar. Da blir vi usikre og så må man undersøke mere. Noen ganger er det da undersøkelser som kan gi bivirkninger eller skade pasienten slik at man få komplikasjoner av undersøkelsen. Og så var det egentlig helt unødvendig, sier Kvittum Tangen før hun understreker:

– Så man skal ikke ta unødvendige undersøkelser. Det fører bare til bekymring og kan gi uheldige bivirkninger.

Det tas blodprøve fra en person på besøk hos fastlegen

Folk ber ofte om at det testes for «alt», ifølge fastlege Hertzberg.

Foto: Azad Razaei / NRK

På laboratoriet på allmennlegeklinikken der Hertzberg jobber tas det blodprøver hver eneste dag. Friske folk vil ha målt både kolesterolet, blodsukkeret og blodtrykket. Det de selv omtaler som å «ta alt».

– Jeg tror generelt at vi har fått et høyere fokus på helse. Jeg tenker at det er viktig at folk kommer uansett. Hvis de ønsker en helsesjekk så får vi diskutert det. Og kanskje snakket litt om det å være redd for å få en sykdom og det å leve med den redselen, sier Hertzberg.

– Av og til faller det i god jord, og av og til ikke.

Oppdatering lagt til 06/11:
I en e-post til NRK støtter Kreftregisteret det Norsk forening for allmennmedisin sier, men de ønsker å presisere at generelle helsesjekker ikke må forveksles med konkrete screeningprogrammer. Kommunikasjonsansvarlig i Kreftregisteret, Elisabeth Jacobsen, sier at det er viktig å huske at studien fra Cochrane ikke omfatter konkrete screeningprogrammer, for eksempel den screeningen som gjøres av nyfødte, eller organisert screening for kreft. I Norge gjelder dette brystkreft, livmorhalskreft, og på sikt tarmkreft. Jacobsen understreker at det finnes omfattende forskning som viser at de målrettede og organiserte screeningsprogrammene har effekt.