– Trolig minst 150 kilo dynamitt i Geilo-eksplosjonen

Flere øyenvitner NRK har vært i kontakt med, men som ikke ønsker å stå fram med navn, forteller at de så det ble båret frem flere kasser dynamitt like før det smalt ved jernbaneundergangen øst for Geilo sentrum onsdag.

Tre personer døde i sprengningsulykken, mens to andre ble skadet.

Dynamitten kom med en kassebil, og ble lastet ut og satt på bakken der borehullene var. Øyenvitnene sier kassene sto der de siste minuttene før eksplosjonen.

Mye tyder på at det var disse kassene på bakken som eksploderte. Flere av vitnene som var nær sier de ikke merket noe steinsprang fra sprengningsstedet, til tross for at borehullene ikke var tildekket med gummimatter.

– Hadde det hovedsakelig vært dynamitten i borehullene som gikk av ville det haglet stein, mener øyenvitnene.

NRK kjenner også til at arbeidslaget skal ha hentet ut mange hundre kilo sprengstoff fra et lager dagen før ulykken.

Politiet opprettet en 400 meter sikkerhetssone rundt ulykkesstedet etter den kraftige eksplosjonen. Naboer kunne fortelle om hvordan taklamper og bilder på veggene løsnet og falt ned.

Matter ikke på plass

I dag bekreftet Statens vegvesen at sikringsmattene ikke var på plass.

– De skal ha plassert sprengstoff i hullene som var blitt boret ned i fjellet. Jeg kjenner ikke til om de var helt ferdig med denne operasjonen da eksplosjonen skjedde, sier avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen i veiavdeling Buskerud i Statens vegvesen til Aftenposten.

De store sikringsmattene skal blant annet hindre steinsprut fra fjellet som skulle sprenges.

Entreprenøren skal ha vært midt i arbeidet med å forberede en sprengning da eksplosjonen skjedde, derfor var ikke sikringsmattene på plass, skriver avisa.

Betydelige mengder

Politiet ønsker ikke å si noe konkret om hvor mye sprengstoff som gikk av.

– Vi kan bekrefte at det har vært betydelige mengder, men vi kan ikke si noe eksakt om det nå, sier innsatsleder, Odd Halvard Seterdal.

Ifølge eksperter er det umulig å helgardere seg mot sprengningsulykker. Men ingen kan foreløpig forklare hvordan sprengningsulykken på Geilo kunne skje.

– Dynamitt går normalt ikke av uten at en tenner er i fysisk kontakt med sprengstoffet. I nærheten av jernbane og høyspentledninger og slikt, bruker man en ikke-elektrisk tenner, som er sikrere. Men til vanlig bruker man en elektrisk tenner. Men en dynamittkubbe kan også gå av ved slag eller trykk, sier Torleif Gullhagen, dynamittleverandør og skytebas.

Får hjelp

I tillegg til politiets etterforskere og vegvesenets folk, bistår nå en lokal entreprenør i oppryddingsarbeidet.

Utfordringen er at det fortsatt er betydelige mengder sprengstoff igjen på, og rundt ulykkesstedet. Kanskje også nede i borehullene.

Både Røde Kors og Sivilforsvaret bistår på stedet. Både med å bevokte sperringene, og for å ta seg av alt personell som jobber i området.

Riksvei 7 og Bergensbanen er fortsatt stengt.