«Trollmannen fra Oz er en spektakulær forestilling der publikum kastes ut i det store eventyret sammen med Dorothy!»
Det stod det i invitasjonen fra Brageteatret i Drammen. Oppsetningen er et vandreteater eller et interaktivt barneteater, og publikum er med på hele reisen gjennom Oz, og kan også komme med innspill til skuespillerne underveis.
(Se bildegalleri nederst i artikkelen)
Fra det øyeblikket man tar på seg røde sokker og vandrer inn i Kansas sammen med hovedrolleinnehaver Tiril Heide-Steen, til det øyeblikket man kan slå hælene sammen og ønske seg hjem igjen, er også barna svært delaktige i det som skjer.
– Det er en helt spesiell opplevelse, og det krever litt andre ting av oss skuespillerteknisk, sier Tiril Heide-Steen til NRK.no.
– Man må kunne være i karakter hele veien, selv uventede ting skjer. Finne metoder for hvordan man kan si «hysj!», eller lure folk til å være stille, ler hun.
Artikkelen fortsetter under videoen:
«Drømmestykket»
«Hvor langt inn i teaterhendelsen kan man trekke publikum og allikevel jobbe med et tydelig narrativ?»
Det var spørsmålet regissør Hilde Brinchmann stilte seg før hun startet nydramatiseringen av stykket. Svaret på spørsmålet er trolig: «Ganske langt».
– Man må klype seg i armen og tenke «shit», får jeg ha dette som jobb? sier Brinchmann.
Dette er rett og slett stykket hun selv ønsket hun fikk oppleve som barn.
Oppsetningen er en del av et nasjonalt forskningsprosjekt, SceSam, som er interaktive dramaturgier i scenekunst for barn og scenekunst spesielt utviklet for barn i aldersgruppen 6–9 år.
– Det er veldig kult. Når man er liten så vil man veldig gjerne være med inn i opplevelsen selv, men det får man jo ikke fordi man er passiv som publikummer. Her får man derimot være med, og det er veldig givende også for oss på scenen, forteller Heide-Steen.
Artikkelen fortsetter under videoen:
Alle skal være trygge
Og når publikum får nærmest frie tøyler, så kan det meste skje. Derfor er skuespillerne drillet på hvordan det skal takles.
– Det oppleves jo veldig sterkt og intenst hele tiden, men jeg er opptatt av at skuespillerne skal føle seg trygge, og at publikum skal føle seg trygge. De er jo med på hele historien, og med på scenen, men de skal ikke føle at deres handlinger er avgjørende for historien, sier Brinchmann og legger til:
– Skuespillerne tar ansvar for det, men de skal også kunne føle seg trygge på at de vet hva de gjør i enhver situasjon. Så en sånn type teater krever at alle er trygge, avslutter hun.
Premièren er fredag 7. november.
