Det styrtregner oftere om sommeren nå enn tidligere, ifølge målinger som Norsk Klimaservicesenter har gjort.
– Folk får store skader på hjemmene sine når kjellere fylles opp av flomvann, forteller Sigmund Clementz fra forsikringsselskapet If.
I 2007 ble Mjøndalen hardt rammet av flom, og mange huseiere fikk vann i husene sine.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix– Skadene koster samfunnet mye
Bekker og flater som fylles opp av det voldsomme regnet fører til store skader som koster samfunnet flere milliarder kroner. Og dette må kommunene i Norge legge planer for å unngå, mener han.
Sigmund Clementz, kommunikasjonsrådgiver i forsikringsselskapet If.
Foto: If Skadeforsikring– En del kommuner tillater at det bygges hus tett opp mot vassdrag og bekker hvor man vet at det opp gjennom årene har vært flom og overvann, sier Clementz.
Han mener kommunens folk bør ta en tur til eldrehjemmet i kommunen:
– De eldre har ofte opplevelser fra sin barndom om flommer og oversvømmelser. De kan gi viktig informasjon til teknisk etat i kommunen om hvor det ved styrtregn samler seg vann, sier Clementz.
Husker flommen for snart 100 år siden
Randi Nilsen og Gerd blir engasjert når de prater om barndommen.
Foto: Tuva Strøm Johannessen / NRKDe to damene som NRK treffer; 101-åringen Gerd Horgen og 99-åringen Randi Margaret Nilsen fra Nedre Eiker, mimrer tilbake til flommen som var på 1920-tallet.
– Nedenfor der jeg bodde som barn, gikk Paddebekken. Og det var den som flommet over og rant inn i kjelleren vår, forteller Randi.
– Vi måtte fylle bøtter med vann og heise dem opp, så helte far vannet ut på trammen ute.
Har gjort seg erfaringer
Nedre Eiker kommune har lært av ekstremværet Frida i 2012, da styrtregnet førte til at Veiabekken og Krokstadbekken flommet over og dannet en innsjø i sentrum av Mjøndalen. Mange i området ble hardt rammet.
- Les:
- Les:
Nå bruker kommunen et nytt flomsimuleringsprogram som kartlegger hvor vannet hoper seg opp. Men virksomhetsleder i kommunalteknikk i kommunen, Stein Horgen Ellingsen, forteller at de også bruker mye gammel kunnskap:
– Når vi snakker med eldre personer som bor langs bekker og vassdrag, så har de historier å komme med som er viktige for oss å høre på. Da får vi informasjon om hvor vi bør sette inn tiltak, sier Ellingsen.
