NRK Meny
Normal

– Ikke forvent full mobildekning

Telenor mener det urealistisk å forvente alt alle husstander i Norge skal ha full mobildekning. Men mange klager.

Antennemast

Det koster i gjennomsnitt koster én million kroner å bygge en basestasjon for mobiltelefon.

Foto: Leif Kristian Hatland / NRK

Begrunnelsen fra Telenor er at det er økonomisk umulig å få til.

– Vi dekker 99.8 prosent av befolkningen, men 18 prosent av landarealene har fortsatt ikke mobilnett, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen.

Folk mange steder i landet opplever å ikke ha mobildekning i sitt eget hjem.

Økonomisk umulig

Bjørn Amundsen

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

Foto: Elisabeth Sandve / NRK

Dekningsdirektøren i Telenor peker på at landet består av mye daler og mye spredt bosetting, og at det derfor ikke er mulig å gi mobildekning til alle. Noen områder, og noen husstander har rett og slett ikke fri sikt til en mobilmast.

– Utfordringen er at det i gjennomsnitt koster én million kroner å bygge en basestasjon, og når problemet gjelder en håndfull personer på hvert av disse stedene, er det helt umulig å få økonomisk balanse i det, sier han.

Dekningsproblemene gjelder mange kommuner over hele landet.

– Vi bruker fire milliarder kroner hvert år på å bygge ut telenettet i Norge, hvorav halvannen milliard bare på mobilnettet. Men det holder ikke for å dekke absolutt alt. Det er simpelthen umulig å bygge master over alt, slår han fast.

Må sette mobilen i vinduet

Et eksempel er innbyggerne i Flesberg kommune, som er lei av dårlig mobildekning.

Noen må ha mobilen sin i kjøkkenvinduet for å ha dekning, mens andre forteller at de bare har mobildekning i den ene enden av senga. Men trolig må innbyggerne bare leve med forholdene.

(Her kan du høre hva innbyggerne i Flesberg sier)

Lars Simensen gjør seg klar for en ny arbeidsdag som snekker. I dag er mobildekningen brukbar fordi han er i sentrum, men sånn er det ikke hjemme på gården eller på flere av stedene han jobber.

(Saken fortsetter under bildet)

Lars Simensen om mobildekning

Lars Simensen er klar for en ny arbeidsdag. Men mobildekningen er sterkt varierende.

Foto: Eirik Haugen

– Det er veldig varierende. Her i sentrum er det bra, men bare tre kilometer herfra forsvinner dekningen, forteller Simensen mens han gjør klar verktøyet til dagens oppdrag.

Den varierende dekningen skaper store problemer for bedriften hans.

– Det gjør det ganske tungvint. Jeg driver en håndverksbedrift og får telefoner fra kunder både tidlig og sent, men med dårlig mobildekning må jeg ofte ringe opp igjen eller får ikke tatt telefonen i det hele tatt. Det er dårlig service for kundene mine, sier Simensen.

Han forteller at en meter kan gjøre store utslag på mobildekningen.

– Jeg har et sted på kjøkkenet der jeg kan sette mobilen for å snakke, men går jeg opp på kontoret i andre etasje, mister jeg mobildekningen, forteller Simensen.

Mange klager

Og klagene på dårlig dekning er mange. En annen innbygger i Flesberg, Ulf Syversen, har tidligere fortalt til Laagendalsposten at han kun har dekning i den ene enden av senga.

Herbjørn Teksle, som jobber på bygdas e-verk, er redd for liv og helse.

Herbjørn Teksle om mobildekning

Herbjørn Teksle er redd for at den dårlige dekningen skal gå utover liv og helse.

Foto: Eirik Haugen

– Vi har handikappede personer som trenger å varsle ved sykdom og alvorlige feil, og det er slitsomt å ha det sånn, sier Teksle, som frykter for liv og helse dersom det ikke gjøres noe med dekningen.

– Det jo mange steder langs veiene også, der det ikke er dekning. Hvis det skjer en ulykke kan ikke folk få varslet. Det er for dårlig i 2014, sier Teksle.

Etter planen skal fasttelefonen forsvinne i 2017. Det er tvilsomt om den kan fjernes fordi deler av landet da blir uten telefon.

Samarbeid

Dekningsdirektør Amundsen, sier han forstår klagene fra innbyggerne i Flesberg.

– Vi har prioritert å dekke hovedveiene og der flesteparten bor. Jeg synes ikke det er bra som det er. Det er heller ikke umulig å gjøre noe, men det er en stor økonomisk utfordring. Derfor har vi flere eksempler på at vi samarbeider med kommunene, for å finne løsninger som er forsvarlige.

Samarbeidet kan for eksempel bestå i at kommunen stiller grunn til rådighet for mobilmaster, eller trekker strøm frem til basestasjonen.

– Vi er allerede i konstruktiv dialog med Flesberg kommune om tre konkrete prosjekter de to–tre neste årene, sier Amundsen.

Ordføreren fortviler

Ordfører i Flesberg, Thomas Fosen, sier de har hatt to møter med Telenor uten resultat og at kommunen ikke har råd til å prioritere utbygging av mobilnettet selv.

– Telenor har ikke utbyggingsplaner de neste årene i Flesberg og den eneste måten vi kan bygge ut mobilnettet på, er et spleiselag. Dette er selvfølgelig ingen prioritert sak i kommunen når det settes opp mot oppgaver som helse og skole, sier ordføreren.

(Saken fortsetter under bildet)

Ordfører i Flesberg, Thomas Fosen

Ordfører i Flesberg, Thomas Fosen, har hatt to møter med Telenor, så langt uten resultat.

Foto: Eirik Haugen

Han føler at innbyggerne blir straffet fordi de bor utenfor de store tettstedene og etterlyser handling fra sentrale myndigheter.

– Noen burde se på konsesjonskravene til selskapene. Skal folk bosette seg i hele Norge må også vi få mobildekning. Det er en selvfølgelig ting, mener ordføreren.