– Før jul skal vi bosette tretten til fjorten flyktninger. De fleste kommer fra Eritrea og så kommer det en familie fra Syria, sier leder av NAV i Hole, Maria Bikset.
– Klarer dere å ta dem imot?
– Ja, vi må klare det. Så vi tror det. Og vi har fått i gang et veldig godt samarbeid internt i kommunen, som gjør at det å bosette og skaffe gode tilbud går lettere. Men det er nye utfordringer for kommunen å bosette på så kort tid, forklarer Bikset.
Fulle norskkurs
Den lille kommunen jobber nå intenst både med å skaffe boliger og norskopplæring. De har boliger til de fleste, men mangler fortsatt et hus eller en leilighet.
Men flyktningene kommer så sent på året at norskkursene er fylt opp og snart ferdige for i år. Dermed er det frivillige som stiller opp.
– I dag startet første dag der pensjonerte lærere gir norskundervisning én dag i uka, og så prøver vi å få til slik at det blir noen flere dager, sier Bikset.
Marilena Aker, her i samtale med Håvard Austgard, prøver å finne ut hva de kan hjelpe til med. Blant forslagene er en «familiefadderordning».
Foto: Anette Skafjeld / NRKBer om over 1000 plasser
I går ble det kjent at Buskerud-kommunene oppfordres til å ta imot over 1000 flyktninger de nærmeste to årene. I Hole har de blitt bedt om å ta imot 55.
Håvard Austgard jobber i kommunen flyktningteam prøver å engasjere frivillige. Han mener lokalbefolkningen er helt avgjørende i integreringen.
– Det er ikke lett å komme ny til en kommune. Enda vanskeligere hvis du ikke kjenner kulturen, språket eller klimaet. Det virker nesten som en uoverkommelig oppgave. Men det å da få litt drahjelp av noen som gir en håndsrekning er helt fantastisk, sier Austgard.
– Og vi er helt avhengige av å ha en dugnad i bygda for å ta imot dem som er nye innbyggere, legger han til.
– Hvor viktig er det?
– De som kommer og bosetter seg i kommunen de skal være innbyggere sammen med resten av lokalbefolkningen. Da må du komme inn og bli kjent med den kulturen som vi har her i Hole.
Marilena Aker, som er frivillig i organisasjonen Refugees Welcome to Ringerike, nikker anerkjennende:
– Det er så typisk innvandrere og nordlendinger. De sier: «Det kommer ingen på besøk til meg på vinteren». Og vi gjør jo ikke det. Vi ringer og planlegger, og så setter vi av i kalenderen et par-tre uker i forveien. Det er kanskje det første vi må lære dem da. At vi må avtale å møtes, ler Aker.
