Han har utgitt en rekke bøker, men det var med romanen «Sofies verden» i 1991 at han slo gjennom for alvor internasjonalt. Jostein Gaarder er dessuten sterkt engasjert i miljø og menneskerettigheter. Han sukker når vi ber ham ta en selfie: – Det er dit vi har kommet her i verden, ja ...
Hva har gjort mest inntrykk på deg i år?
Det er nok den store flyktningsituasjonen som verden opplever i dag, som er et akutt problem for millioner av mennesker. Men så ser vi også en tendens til at det kan dreier seg om klimaflyktninger, for det er regioner i verden der det faktisk ikke kommer til å være mulig å bo. Jeg kjenner også veldig på at jeg syns Europa svikter litt på ansvaret når det kommer til å ta imot flyktningene.
Hva er det fineste noen har gjort for deg i år?
Skal jeg fremme en ting, så er det at det i år er 25 år siden boka «Sofies verden» kom ut. I den forbindelse var det en stor mottakelse for meg, eller for den boka, på bokmessen i Frankfurt. Der var mine forleggere fra hele verden, og de hadde det til felles at de en gang for flere og tjue år siden ga ut «Sofies verden», men også at de har utgitt mange andre av mine bøker. Så det var som en stor familiefest.
Hvordan feirer du jul?
Veldig tradisjonelt. Vi skal ha både barn, svigerbarn og barnebarn her. Vi blir faktisk tretten personer på julaften. Det blir en helt tradisjonell julemiddag, juletre og julegaver og you name it.
Hva skal du lese i jula?
Jeg håper jeg får satt meg ned og lest litt skjønnlitteratur, litt romaner. Jeg syns jeg leser altfor lite fiksjon. Jeg er så opptatt av verden rundt meg og leser mye astrofysikk og så videre, men jeg har lyst til å lese noen gode fortellinger i jula. Jeg kommer ikke på en bestemt tittel, men tenker å lese meg litt opp på norske forfattere. Jeg mener det er så mye fokus på moderne, aktuell litteratur og fokus på forfattere i dag. Det er kjempebra, men kanskje vi lever i en periode som er litt fattige på store gamle navn som Thomas Mann, Hermann Hesse, Dostojevskij, vår egen Hamsun eller Vesaas. Jeg syns det er navn som figurerer altfor sjelden i avisene.
Over til noe annet: Hvordan syns du Donald Trump bør lede USA?
Det man kunne håpe på, er at det plutselig spretter en prins ut av en frosk, skjønner du? Eller ut av et uhyre, eller ut av vond drøm. Man må nesten bare drømme og håpe på at det plutselig skjer en forvandling i denne mannen. At han plutselig vender seg til verdens borgere og sier: «I've been an idiot» for eksempel når det gjelder klima. Store statsledere før har sagt sånne ting. Som Churchill, som sa: «I hage nothing to offer but blood, toil, sweat and tears». Man kan håpe på et sånt mirakel, men dessverre så tror jeg at en del viktige prosesser settes tilbake. Ikke minst når det gjelder synet på mennesker fra andre kulturer, muslimer, og ikke minst på kvinner. Man kan ikke håpe på noe annet enn at dette er et mareritt som vi våkner opp fra.
Og helt til slutt: Hvis du var statsminister i Norge for en dag, hva ville du gjort?
Vi har jo en maktfordeling i samfunnet, så statsministeren kan ikke plutselig stå fram og si: nei, det er greit, vi stopper all videre oljeutbygging! For det må vi for å overhodet oppfylle kravene i Parisavtalen. Jeg har faktisk tro på drømmer og visjoner, og det å se rett inn i et tv-kamera og ta ansvar. Litt sånn som jeg syns kanskje Angela Merkel i Tyskland har gjort i flyktningspørsmålet. Jeg tror faktisk mange politikere, også Erna Solberg, på en del områder er mer radikalt engasjert for kloden og menneskets beste enn det hun er i stand til å vise som politiker. Så det går an å håpe.
Hvem skjuler seg bak luke nummer 20 i julekalenderen?
Kjent fra TV-programmet «Sofa» og dommer i «Skal vi danse».
- Les også: 18. desember: