En av dem som har opplevd at familien ønsket noe annet enn ham selv, er professor Tony Burner i Drammen. Han ville bli lærer, men det ønsket ikke foreldrene hans. De ville at han skulle ta en annen utdannelse.
Uenighetene førte til at kontakten med foreldrene ble vanskelig i rundt ti år.
– Samtalene våre ble veldig overfladiske etterhvert, og litt etter litt ble det mindre og mindre kontakt. Det var en av konsekvensene, forteller han.
– Savnet du dem?
– Det er klart at jeg gjorde det, sier Burner.
– Beinhard kontroll
Mange minoritetsgutter sliter med foreldrenes kontrollregime.
Hele 75 prosent av dem som har tatt kontakt med minoritetsrådgiveren i Buskerud, er gutter som forteller om beinhard kontroll fra familien. Yrkesvalg, valg av ektefelle og prestasjonsjag preger livene deres. Minoritetsrådgiveren vil ha guttenes problemer fram i lyset.
– Jeg har hatt gutter som har hatt norske jentekjærester, og som ikke tør å fortelle det hjemme, fordi det er avtalt en ektefelle i hjemlandet. Vi har flere saker med gutter som føler seg slitne av prestasjonspresset hjemme. De får regelrett juling hvis de får feil karakterer. Kommer de hjem med femmer på en prøve, får de bank og spørsmål om hvorfor det ikke er sekser, sier minoritetsrådgiver Gudmund Rype og fortsetter.
– Alle er inne i store kollektivsystemer, så de gjerne blir passet på, ikke bare av familie, men av landsmenn, folk med samme nasjonalitet, og større grupper.
– Kan ikke bestemme over oss
På en videregående skole i Buskerud møter vi gutter fra Syria, Tyrkia, Kongo og Afghanistan. Først sier de at dette ikke er noe problem for dem, men så kommer det:
– Det var en dag vi gikk i bryllup til tanta mi i Belgia. De spurte hva jeg ville bli i Norge. Jeg sa snekker. De spurte om jeg ikke heller ville være lege. De vil at jeg skal ta andre valg. Men de kan ikke bestemme over noen, det går ikke!
– Må få mer oppmerksomhet
Direktør i integrerings og mangfoldsdirektoratet, Libe Riber Mohn, mener at minoritetsguttene må få mer oppmerksomhet. De har ofte ikke turt å fortelle, fordi media har skrevet om jentene.
– Vi vet at gutter er utsatt for tvangsekteskap. Vi vet at gutter blir satt til å passe på sine søstre av sine foreldre. Og vi vet også at gutter opplever sterk sosial kontroll, i form av at de ikke får lov til å delta i aktiviteter som det er helt normalt at norsk ungdom får lov til å gjøre, sier hun.
Eller, som en av guttene vi har snakket med, formulerer det:
– En kompis av meg blir kontrollert på nesten alt når han kommer hjem, fordi foreldrene hans er bekymret for at han skal gå feil vei.