Drapstiltalt: – Trodde det var en spøk

I Drammen tingrett fortsetter den drapstiltalte 53-åringen å forklare seg. Tirsdag fikk retten høre samtalen fra 27. mars 2013 da politiet ringte henne og fortalte at bilen hennes brant på en parkeringsplass på Tranby.

– Et øyeblikk, et øyeblikk. Du ringer meg for å si at det har vært brann i bilen min? Jeg forstår ikke. Jeg forstår ikke hvordan..., sa den tiltalte kvinnen i telefonen.

Bilen var da funnet på Kraft av turgåere. Tiltalte visste på det tidspunktet ikke at ektemannen Per Gunnar Asheim satt død inne i bilen.

– Er dette en spøk? spurte hun politimannen som ringte.

– Nei, dette er ikke en spøk, det skal jeg love deg, svarte han.

Les også:

• – Dagen da verden raste sammen
• Tøffe dager i Tranbysaken
• - Det var et mareritt

– Dette er min sjanse

Kvinnen er svært følelsesladet under foklaringen sin.

– Jeg beklager at jeg... Jeg skal prøve å være samlet. Dette er min sjanse nå, sier hun henvendt til dommerne.

Tingrettsdommer Karsten Øvretveit sier at det har han full forståelse for.

– Det er lov å vise følelser. Du har sittet i varetekt i nesten to år.

Tre viktige bevis

Da rettssaken startet tirsdag for en uke siden, varslet statsadvokat Trude Elisabeth Sparre at tre beslag blir viktige å merke seg. Det er en rød drikkeflaske, en kaffekvern og en rosa herreskjorte. På alle disse tingene er det funnet rester av medikamenter, rottegift eller narkotiske stoffer. Nå forteller tiltalte hva hun vet om disse beslagene.

– Jeg har aldri brukt noen narkotiske stoffer, og jeg har aldri, aldri, aldri blandet medikamenter i kaffe.

– Det virker helt idiotisk at jeg skulle legge fra meg ting i huset som kunne peke mot meg, sier hun.

Den rosa herreskjorten ble funnet i en kattedo i parets garasje. Skjorten var revet i stykker, og det ble også funnet spor av medikamenter på den.

– Det var en dag sommeren 2012 da Per Gunnar og jeg sto utenfor huset. Vi kranglet, og han hadde tatt mobiltelefonen min. Jeg prøvde å ta den tilbake. Så tok jeg tak i skjorten hans og rev den opp. Jeg beklaget og sa at jeg skulle kjøpe ny. Etterpå trodde jeg at den ødelagte skjorten ble kastet. Jeg forstår ikke hvorfor den ble lagt i en pose i en kattedo.

Kvinnen skal forklare seg fram til torsdag.