– Det var et lite måltid om kveldene

– I en slik situasjon bør vi fagfolk stille oss spørsmålet om det foreligger overmedisinering, og vurdere om det er noe som bør reduseres eller sluttes med, sier avdelingsoverlege Skinnemoen.

Hilde er i dag 44 år gammel og bor i en leilighet på Kongsberg med samboeren Astrid. Det er over tre år siden hun sist var innlagt på et senter for psykisk lidende.

På det meste tok hun det hun beskriver som en håndfull med medisiner. I perioder hadde hun to til tre ulike medisiner for den samme diagnosen, og hun forteller at flere leger har reagert på mengden.

I 2011 bestemte hun seg for å trappe ned på medisinen Sobril, som brukes ved blant annet angst, uro, søvnvansker og spenningstilstander. Nedtrappingen gjorde at hun fikk kontakt med seg selv og følelsene sine igjen.

– Jeg tror jeg kan si med hånda på hjertet at når jeg var inne for å trappe ned på medisiner føltes det som en avrusning, sier Hilde.

Les også:

Medisiner skal få enklere info-vedlegg

En av tre bruker medisinene feil

For stort fokus på medisiner

Lektor og sosiolog på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Monika Knudsen Gullslett, mener det er for stort fokus på medisiner i psykiatrien. Hun har arbeidet med prosjekter om krisehåndtering av psykiske kriser.

– Alle mennesker er et subjekt og ikke et objekt, men bruker man diagnoser behandler man ofte sykdommen og ikke personen, og det er en utfordring, sier hun.

– Det foregår en medikalisering av samfunnet, der det som har vært vanlig for mennesker tidligere, nå blir både diagnostisert og medisinert.

Diskuteres i fagmiljøet

– Det er et stort ansvar å stille diagnoser, og å sette folk på medikasjon som både har virkninger og bivirkninger. Derfor er dette en stor diskusjon i fagmiljøet, sier Skinnemoen.

Avdelingsoverlegen er tydelig på at medisiner har en nødvendig plass i psykiatrien, men han åpner likevel for å sette fokus på omfanget av medisineringen.

Savner informasjon

Når Hilde ser tilbake på 19 år i psykiatrien er det en ting hun savner spesielt, og det er god nok informasjon om bivirkninger med medisinene.

– Når du sliter psykisk så er det i seg selv vanskelig, men når du i tillegg eser ut på grunn av medisiner så får du en tilleggsbyrde som er tung å bære.

På det meste veide Hilde 130 kilo. For henne var bivirkningen økt vekt det største problemet, og hun kunne ønske hun hadde fått varsel om bivirkningen på forhånd.

Alt annet må prøves før medisiner

Odd Skinnemoen ved psykiatrisk avdeling i Lier innrømmer at informasjonen kan svikte.

– Vi forsøker å informere pasienter så godt som mulig, men i en travel hverdag kunne vi helt klart blitt enda flinkere, sier han.

Flere samtaler, færre medisiner

– Jeg skulle ønske det var litt mer rom for samtaler i psykiatrien. Det er ikke sikkert jeg trenger hjelp akkurat klokka to, men det kan hende jeg trenger hjelp fem over to eller halv tre, sier Hilde.

Odd Skinnemoen er enig i at samtaler er viktig. Han trekker frem psykoterapi som en behandling som bør få like mye fokus som medisiner.

Likevel krever psykoterapi mer tid og flere ressurser, og Skinnemoen mener det er vanskelig å få til en slik behandling i dag, med så mange som sliter med psykiske lidelser i det norske samfunnet.

– Vi skulle gjerne hatt flere ressurser for å få til arbeidet med psykoterapi som behandling.

Informerer seg selv

Erfaringene Hilde har fått etter nærmere 20 år i psykiatrien har gjort at hun i dag tar forholdsregler, selv når hun skal ta hodepinetabletter.

– Selv om det bare er hodepinetabletter så leser jeg alltid pakningsvedlegget, for nå har jeg erfart baksiden ved medisiner.