Hopp til innhold

– Den kommunale veistandarden er elendig

Mange kommunale veier er i så dårlig forfatning at vogntogene må kjøre med halv last for å komme frem. Nå fortviler skognæringen over tapt fortjeneste.

Viken Skog

Tømmertransporten er en stor del av kostnadene for skognæringa.

Foto: Privat

I skogkanten ved Rallerud – ikke langt fra Sokna i Buskerud, snakker Olav Bjella fra Viken Skog til en forsamling politikere, skogeiere og bønder. Temaet er vei. Forskjellen på en riksvei og en kommunal vei er så stor, at det får enorme konsekvenser for skognæringen i Norge. Flere steder i landet sliter tømmerbilene med å komme seg fram med full last.

Olav Bjella

Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.

Foto: Privat

– Tømmertransporten er en veldig stor del av kostnadene for skognæringa. For at vi skal være konkurransedyktige, er vi nødt til å kunne kjøre med fulle vogntog, sier Bjella.

Flaskehalsene står igjen

– Myndighetene har vært flinke til å sørge for at de fleste riksveiene er åpnet opp for det. Og veldig mange fylkesveier åpnes nå også opp, men så står det igjen en god del av det vi kaller flaskehalser, sier organisasjonssjefen i Viken Skog.

Mange av disse flaskehalsene er mindre kommunale veier som er i så dårlig stand at de ikke tåler tyngden av tømmerbiler på 60 tonn, forklarer han.

Daglig leder ved Moelven Soknabruket, Atle Nielsen, kan bekrefte at de ofte må kjøre med halvtomme vogntog på grunn av dårlige veier i Ringeriksregionen. Han mener det fører til at de ikke kan konkurrere på like vilkår som andre i transportnæringen.

– Vi kan ikke ha samme tonnasje på bilene som for eksempel søsterbedrifter på andre siden av Mjøsa, som ligger langsmed E6-aksen.

Jan Skillebekk

Jan Skillebekk, sjef for veier i Ringerike kommune.

Foto: Privat

Vil satse på lokale veier

Jan Skillebekk, sjefen for veiene i Ringerike kommune, forstår skognæringen og lover å se på det de viser fram som flaskehalser.

– Jada, jeg forstår dem godt. Den kommunale veistandarden er i Ringerike kommune som i de fleste andre kommuner, elendig. Og det har sin bakgrunn i at det nesten aldri tidligere blitt tilført nødvendige midler til veinettet.

Samtidig forteller han at kommunen nå for første gang på mange år, vil satse mer på de lokale veiene.

– Akkurat i år så har vi vært så heldige at bevilgende myndigheter og rådmannen har gitt oss 30 millioner til veier, bruer og gatelys. Det er klart at det hjelper godt. For tidligere har vi hatt 2–3 millioner, avslutter Skillebekk.