Hopp til innhold

– Altfor mye havner i restavfallet

70 prosent av det som kastes i restavfallet, kunne blitt gjenvunnet. Selv om nordmenn har blitt flinkere til å kildesortere, havner fortsatt mye plast, papir og matavfall i feil dunk.

Restavfall, Jan Reistad

Det kastes fortsatt mye plast, papir og mat i dunken som er for restavfall, sier driftssjefen i Hadeland og Ringerike avfallsselskap (HRA), Jan Reistad. Her står han ved Trollmyra avfallsanlegg utenfor Hønefoss.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Hver og en av oss kaster 439 kilo husholdningsavfall i året, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Men selv om vi har blitt ganske gode til å kildesortere, så kunne nærmere 70 prosent av det som kastes i restavfallet blitt gjenvunnet.

– Ikke gode nok

NRK møter driftssjefen i Hadeland og Ringerike avfallsselskap (HRA), Jan Reistad, på Trollmyra avfallsanlegg utenfor Hønefoss. Der finner han mange panteflasker, ølbokser og mye glass i restavfallet som kommer inn.

– Det er ikke vanskelig å finne søppel her på stasjonen som kunne vært sortert bedre, sier han.

Restavfall, søppel, avfall

Glass, papp, plast og metall hører ikke hjemme i restavfallsdunken.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

Hele 70 prosent som kastes der burde vært bedre sortert, viser den siste plukkanalysen til HRA, Hadeland og Ringerike avfallsselskap.

Reistad forteller at det feilsorterte avfallet blant annet består av åtte prosent plast, ni prosent papir, 15 prosent glass og metall og 30 prosent matavfall. Men verst er mengden av farlige avfall.

– Farlig avfall burde vært på null, men der er vi på åtte prosent, sier han.

Biogassanlegg gir søppelbilene gass

På Trollmyra lages det biogass av matavfallet. Denne biogassen gjør at tolv søppelbiler kan kjøre miljøvennlig på gass. Reistad synes derfor det er synd at nettopp 30 prosent av det som kastes i restavfallet er mat.

– Vi skal bruke ressursene om igjen i størst mulig grad. Hele poenget er å la ressursene ligge i bakken så lenge som mulig, og ombruke det vi allerede har tatt ut, sier han.