Den store bruken av plastposer og plastemballasje i norske butikker ble tema da Venstre-lederen besøkte Kiwi Vitbank i Lier mandag.
– Jeg tror de aller fleste fikk en vekker i forrige uke da de så hvalen som sultet i hjel etter å ha fått over 30 plastposer i magen sin. Hvis vi fortsetter som nå, kommer havet til å inneholde mer søppel og plast i 2050 enn fisk, sier Grande til NRK.
Hun viser til en rapport fra Verdens økonomiske forum som viser at marin forsøpling er et økende problem. Gåsenebbhvalen som ble funnet på Sotra utenfor Bergen forrige uke, hadde over 30 plastposer og store mengder småplast i magen.
Vurderer plastposeavgift
– Havet kommer til å være så viktig for matproduksjonen vår for all framtid, så jeg tror den hvalen kom til oss for å gi oss et lite varsku på hva det er som skjer ute i havene våre, sier Grande.
Regjeringen jobber med en plaststrategi som skal legges fram i en stortingsmelding til våren, der det også vurderes et forbud mot mikroplast.
Miljøvernminister Vidar Helgesen (H) har dessuten uttalt til VG at det skal vurderes å innføre en plastposeavgift eller andre tiltak som kan få ned plastposebruken her i landet.
Bakgrunnen er et EU-direktiv som må implementeres for å få nordmenn til å redusere bruken av plast.
– Ikke ta ekstra pose
Grande utelukker ikke at Venstre vil jobbe for en plastposeavgift.
– Vi har vært positive til å ha avgifter på plast når man har gode alternativer på plass. Kiwi sa til oss på møtet i dag at avgift på poser, men på en mer frivillig måte, er en ordning de hadde gått for. Og det ligner også mye på den ordningen EU vil ha, sier Venstre-lederen.
Hun ber både dagligvarebutikkene og forbrukere redusere bruken av plast og måten man tenker på.
– Hvis man plukker opp et knippe bananer, så er man ikke nødt til ha en ekstra liten pose før vi legger det i handleposen vår.
Over 8 millioner tonn plastsøppel havner hvert år i verdenshavene. 80 prosent av dette antas å stamme fra aktivitet og industri på land, mens de resterende 20 prosentene stammer fra aktivitet ute på havet, ifølge FNs miljøprogram UNEP.
Ut med mikroplast
Hos Kiwi har de ikke gått over til papirposer blant annet fordi produksjonsprosessen krever mer energi og posene ikke kan brukes om igjen i like stor grad som plastposen, ifølge kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin.
Hun fremhever at Kiwi de siste to årene har jobbet med å utfase mikroplast.
– Vi har nå ingen hygieneprodukter med mikroplast, og vi vurder nedbrytbare materialer til små plastprodukter og produkter som vi vet lett havner i naturen.