Schanke er overveldet av all interessen rundt Martin Ødegaard, som er tidenes yngste landslagsspiller. Han sier det ikke er lett å finne noe som kan måle seg med det som skjer nå.
Idrettshistoriker Tom A. Schanke sier det er lite som kan måle seg med hysteriet rundt Martin Ødegaard.
Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix– Det eneste jeg kan tenke på er hysteriet rundt Roald «Kniksen» Jensen, da han spilte sine første kamper på landslaget i 1960.
Etter hans andre landslagskamp, mot Sverige, skrev avisene «Kniksen–Sverige 3-1». Selv om Kniksen ikke scoret, rundspilte han svenskene, omtrent på egen hånd, sier Schanke.
Les også:
Mange likheter
Det er mange likheter mellom Ødegaard og Kniksen. Kniksen var også den yngste landslagsspiller til da, med sin debut som 17-åring.
Han viste seg som et utrolig balltalent i ung alder, og var spesielt god til å «knikse» eller trikse, derav kjælenavnet som fulgte ham livet ut.
Roald «Kniksen» Jensen i cupfinalen 1972
Foto: Scanpix– Akkurat som Martin Ødegaard hadde han en egen evne til å tråkle seg gjennom muren av forsvarsspillerne, som om de var rundingsbøyer. Da han hadde rund-driblet dem fullstendig, driblet han dem enda en gang, og de sto svimle igjen uten å skjønne hva som skjedde. Han var en teknisk begavelse, og den tidens absolutte «wonderboy», sier idrettshistorikeren.
Ville se Kniksen
Kniksen var helt sentral i Branns gullår i 1961 til 1963. Etter det havnet han som proffspiller i Hearts i Skottland, og det var ikke hverdagskost på den tiden.
I Hearts ble Kniksen ofte sittende på benken. Det resulterte blant annet i at B-laget trakk opp mot 30 000 tilskuere på sine kamper. Folk ville se Kniksen uansett.
Kniksen la opp etter 1973-sesongen, og døde under trening på Brann Stadion i 1987. Han falt om med hjerteattakk, iført landslagsdrakten.
