- Mobbeprogrammer er bortkastet

Drammen kommune er blant mange kommuner som har innført programmet PALS i alle skoler, som skal lære elever positiv oppførsel og omsorg for hverandre. Ved å blant annet belønne elevene med kort som det står "bra" på settes fokus på god oppførsel.

Men ikke alle er enige i at programmet er løsningen.

– Hovedsvakheten og det som er det overordnede problemet er at det er altfor enkle løsninger på komplekse problemer sånn at vi undervurderer barn. Jeg tror at barn forstår at voksne vil noe spesielt med dem og at de synes der er barnslig og tullete at voksne deler ut bra-kort, der sier førstelektor ved høyskolen i Buskerud og Vestfold, Mari Pettersvold.

Dyrt og bortkastet

Pettersvold mener brakortene og PALS programmet er bortkastet tid.

– Jeg synes også dette at vi driver å roser barn, for noe som barn selv har en motivasjon for å gjøre, for eksempel å være omsorgsfull overfor vennene sine eller har lyst til å være grei eller en god venn, det blir helt feil når voksne roser en sånn handling.

– Men kan det være så galt at et program som PALS lærer elever til å ta bedre vare på hverandre?

– Problemet er jo igjen at man skal ikke trenger PALS for at barn skal være opptatt av empati, omsorg og gode relasjoner. Man trenger ikke å kjøpe et kostbart program for at det skal la seg gjøre.

Lærerne er viktig

Mobbeombud i Buskerud, Bodil Jenssen Houg, er enig i at forskjellige mobbeprogram ikke er nødvendig.

– Engasjerte lærere klarer dette uten et program, og forskning viser også at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom det å ha et program og å ha gode resultater når det gjelder mobbing, sier Jenssen Houg.

Hun påpeker at det er viktig å ha et systematisk arbeid for å forhindre mobbing. Men det viktigste er å nyttiggjøre seg lærernes kunnskap om mobbing.

– Noen steder kan det være godt å ha et program å støtte seg til, fordi man ikke klarer å få til systematikken på egen hånd. Men de som støtter seg til lærernes profesjonalitet på den skolen det gjelder, de kommer lengst, sier Jenssen Houg.

Hun tror ferdige oppskrifter kan dekke over det viktigste, nemlig å se hver enkelt elev i klassen.

– Hvordan skal man få bukt med mobbinga som er et kjempeproblem i Norge?

– Det er ikke noe enkelt svar på det. Men langsiktig jobbing og det å fokusere på relasjonskunnskap blant lærerne, er viktig. Ekte engasjement har jeg stor tro på, sier Jenssen Houg.

Uenig i kritikken

Rektor Tove Fredriksen og lærerne bruker programmet PALS som fokuserer på god oppførsel, omsorg og respekt for hverandre. Minst en gang i uka er det undervisning i temaet. Elevene skal ikke løpe i gangene, man skal være høflig og holde orden.

Tanken bak programmet er ikke å stoppe mobbing, men å jobbe langsiktig på en måte som kan forebygge at elever plager hverandre. Fredriksen er ikke enig i kritikken.

– Vi kan ikke si at dette programmet gir noen umiddelbar løsning eller direkte resultater, men tanken bak programmet er jo å skape et positivt læringsmiljø, og det tror jeg både elever og lærere er opptatt av.

Rektoren mener programmet er positivt for deres skole.

– Vi har troen på systemet. Men jeg tror ikke det er nok til å gi resultater, men å ha fokus på et positivt læringsmiljø, der kan vi ha gevinst på flere områder og det ser vi at PALS hjelper oss til i hverdagen.

Og elevene liker å få brakort.

– Når læreren ser du gjør noe bra så får du et brakort, så samles det til en felles pott i klassen. Og når man har fått nok kort så er det en premie da som er bestemt for eksempel en film eller et ekstra friminutt, forteller Embla Pytte.