– Egentlig ser jeg fram til stillheten etterpå, selv om den er et stykke unna. For mange pårørende og etterlatte skal det bli godt å slippe å bli konfrontert med de vonde følelsene daglig, gjennom radio, TV og andre medier.
Det sier nestleder i Den nasjonale støttegruppa for 22. juli hendelsene, Christin Bjelland.
Hun står i morgenlyset, rett ved moloen i Utvika. 600 meter med kald ferskvann unna ble sønnen hennes, Vebjørn, konfrontert med terroren for ett år siden. Han overlevde, men Bjelland har engasjert seg kraftig i etterarbeidet. En jobb som på langt nær er ferdig.
Ekstremt medietrykk
– Vi har 22. juli-kommisjonen som kommer med sin rapport. Vi har dommen. Og vi har alle erstatningssakene. Det kommer til å ta tid før dette er over. Men når stillheten endelig kommer, tror jeg det skal bli godt for mange.
Bjelland mener at det ekstreme medietrykket har ført til et kraftig spennings- og adrenalinnivå over lang tid for de som har vært berørt av Utøya- tragedien og bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Nå trenger folk snart å få slappe av. Årsdagen kan være muligheten til å lette litt på trykket.
– Absolutt. Folk forteller at de kan ha gode dager og gode perioder. Men så er det stadig noe som minner om på tragedien. Vi er jo veldig klar over at Utøya har fellestrekk med andre lignende tilfeller hvor folk har mistet sine kjære. Men jeg tror medietrykket i denne saken har vært spesielt. Og derfor kan det kanskje bli godt når stillheten endelig senker seg.
– Uvirkelig å være tilbake
Christin Bjelland mener ettårsdagen for 22. juli-terroren er svært viktig. Muligheten til å stoppe opp og reflektere på selve stedet og tidspunktet for terrorhandlingene betyr mye for mange.
– Folk har ulike behov og ulike følelser. Derfor er det viktig å ha mange forskjellige tilbud i dag. Men for meg er det er rart, nesten uvirkelig å være tilbake her hvor terroren skjedde. Tida har gått fort. Samtidig er det godt å være her. Det hele er litt surrealistisk.
–De fleste ønsker å gå rundt alene
– Det er mange som har grudd seg til denne dagen, sier Kitty Eide i den nasjonale støttegruppen. Rundt 60 av de 69 berørte familiene er på Utøya.
SE VIDEO:
Kitty Eide fra Støttegruppa etter 22. juli forteller om markeringen på Utøya den 22. juli 2012
De fleste familiene til de 69 drepte på Utøya deltar altså på minnemarkeringen på øya.
– For mange har vært viktig å få tilgang til øya og besøke stedet der deres kjære ble drept. De fleste ønsker å gå rundt for seg selv. De har med seg blomster, lys og bilder og flere familiemedlemmer, forteller Kitty Eide i den nasjonale støttegruppen til NRK.
Eide tok initiativet til å starte støttegruppe i Møre og Romsdal og er mor til ei jente som var på Utøya i fjor og som overlevde terrorangrepet der.
Svart sorg
Hun forteller at mange har grudd seg veldig til denne vanskelige dagen og at mange møter en stor, svart sorg i dag.
– Det har vært et steintøft år, og i dag samler sorgen seg som en stor svart bølge, forteller Eide.
Hun forteller videre at de som kommer får gjøre det de har lyst til, at de får gå rundt på øya som de vil.
Klokken 11 vil de etterlatte stille seg i en ring. De som ønsker det, kan feste hilsener på en stor hjerteformet heliumballong.
– Vi har kalt den en hilsen til himmelen for dem vi gjerne skulle hatt her, forteller Eide.
