Kommunen tilbød Stordalen en hestehandel: Han fikk bygge en ny 130 kvadratmeter stor hytte i et vernet område mot at han betaler for restaureringen av et gammelt hyttetun.
Forstår at det virker rart
– Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).
– Jeg har full forståelse for at det virker litt rart. Folk som har penger, og dem som ikke har penger, blir satt opp mot hverandre, sier han.
– Hadde en annen fått samme tillatelse som Stordalen dersom vedkommende ikke kunne tilby seg å betale for både restaureringen av de gamle hyttene og byggingen av en ny hytte på en ny tomt?
– Det er et tvilsspørsmål, sier Hovden.
Kommunene får nå kritikk fra juridisk hold for å se bort fra vernereglene i området.
– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no.
Hestehandel
Hestehandelen kom til etter at Stordalen ønsket å pusse opp og modernisere de fire gamle hyttene han eide. Kommunen tilbød ham da å restaurere dem og la kommunen disponere hyttene, så kunne Stordalen heller bygge like stort, 130 kvadratmeter, like ved i det vernede området på terskelen til Hardangervidda.
– Dette er en kjempedyr løsning for meg. Jeg ønsket å pusse opp de fire hyttene som er der i dag, men kommunen ønsket det annerledes, sier Petter Stordalen, som understreker at han aldri var i noen møter med Tinn Kommune.
(Saken forstetter under kartet)
– Denne hestehandelen var mitt forslag. Ved at Stordalen får bygge en hytte litt lenger inn på vidda, reddet vi et viktig kulturminne, sier Bjørn Bjørnsen, miljøvernrådgiver i Tinn kommune.
Stordalens gamle hytter ble nemlig brukt under tungtvannsaksjonen under 2. verdenskrig, argumenterer kommunen.
Kun forpartiet ble brukt
Men hyttetunet hadde en heller perifer rolle, viser det seg.
– Forpartiet lå i annekset på dette hyttetunet da de ventet på de britiske gliderne høsten 1942. De var der ikke så veldig lenge, det var ikke mange ukene det var snakk om. Men eiendommen ble altså brukt av forpartiet en kort periode i forkant av det som var selve aksjonen, sier Ivar Kraglund, amanuensis ved Norges hjemmefrontmuseum.
For hovedbasen som ble brukt i forbindelse med tungtvannsaksjonen, var hytter som ligger lenger inn på vidda.
Hjemmefrontmuseet orienterte både Tinn kommune og Stordalens advokat om hvilken rolle mangemillionærens hyttetun hadde spilt i historien. Likevel holder kommunen på sitt.
– Vi er ikke i tvil om at dette er et viktig kulturminne, men hvis det viser seg at det ikke er det, kan vi pålegge Stordalen å rive de gamle hyttene. Dette vil da være på lik linje med de andre feilene vi har gjort, sier Bjørnsen.
– En virtuell rivning
Det er svært strenge regler for å få lov til å bygge i verneområdet.
– Jeg har ikke tallene foran meg, men jeg kan ikke huske at noen har fått lov til å bygge noe nytt i et naturvernområde, sier Sigmund Hansen ved Fylkesmannen i Telemark.
Hvis noen skal bygge nytt, må det enten være en erstatning for noe som er revet eller ødelagt, eller det må være knyttet til næringseiendom, og ikke fritidsbruk.
Bjørn Bjørnsen mener hestehandelen er innenfor dette regelverket.
– Det er å anse som en virtuell rivning, hvis du forstår hva jeg mener, sier han.
Hytta er ikke fredet, men kommunen kan benytte seg av den til tross for at det er Stordalen som eier den.
– Vi har ikke fredet bygningene, så det er fortsatt Stordalen som eier hyttetunet, men hvis han ikke overholder avtalen eller ikke vedlikeholder bygningen, så kan kommunen rive hyttene, sier Bjørnsen, som mener komunen selv ikke hadde råd til å kjøpe tunet.
– Det er nå en gang slik at det er de rike som kan kjøpe ting her i verden, for kommune har ikke råd, sier Bjørnsen.
– Hvis kommunen nå ønsker å gjøre om på dette, er jeg klar i morgen den dag, sier Stordalen.
Villrein-område
Verneområdet i Brattefjell/Vindeggen har en egn villreinstamme og et rikt plante- og dyreliv. Det bekymrer naturvernere.
– Det økte byggeaktiviteten vil jo skade villreinen i området og være problematisk, sier Tormod Svartdal i Naturvernforbundet, som understreker at mange har forsøkt å få bygge i området, men fått avslag.
– Hele dette prosjektet skurrer veldig fordi man skal ikke legge rette for økt trafikk i et verneområde, og en slik utbygging bryter med dette prinsippet, sier Svartdal.
Denne saken er nå lukket for nye kommentarer.
