Giuseppe Verdi valgte et spansk drama som tekstgrunnlag for sin opera ”La forza del destino”.
Skuespillet er frodig og breddfullt av dramatikk. I et øyeblikk overveldes man av intenst drama, i neste blir man slått av briljansen til sigøynersken Preziosilla, imponert av autoriteten til Padre Guardiano, moret av Broder Melitone og rystet av ondskapen bak den stakkars Leonoras død.
Handlingen foregår i Spania og Italia omkring år 1750.
Akt 1:
Markien av Calatrava sier kjærlig godnatt til sin datter Leonora. Han er lettet over at hun vil rette seg etter hans ønske om å bryte forbindelsen med en for henne uverdig mann – Don Alvaro - som elsker henne.
Da markien vel er gått, pakker kammerpiken Curra, på oppdrag fra Leonora, en reiseveske for at de to damene kan flykte sammen med Leonoras kjæreste.
Leonora nøler et øyeblikk på grunn av sitt løfte til faren, men da hun ser Don Alvaro, som svinger seg elegant opp på altanen, forsvinner hennes betenkeligheter og hun lover å bli med ham.
I flukten overraskes de av markien og hans tjenere. Don Alvaro holder tjenerne i sjakk med sin pistol, men er villig til å overgi seg til markien personlig.
Markien vil utlevere Don Alvaro til bøddelen, men Alvaro sverger at Leonoras uskyld ikke er krenket.
Som tegn på at han overgir seg kaster Don Alvaro pistolen fra seg. Den går av og markien såres dødelig.
Hans siste ord er en forbannelse over datteren Leonora.
Akt 2:
Under flukten har Don Alvaro og Leonora kommet bort fra hverandre.
Hun har forkledd seg som en ung mann. En dag kommer hun til en by der hun på en kro oppdager sin egen bror, Don Carlo, som nå kaller seg ”den sorte studenten”. Uten å kjenne igjen Leonora forteller han at han har avbrutt sine studier for å lete etter sin forsvundne søster og hennes elsker og hevne mordet på sin far.
Ut av det broren videre sier tror Leonora at Don Alvaro har glemt henne og vendt tilbake til hjemtrakten.
Sigøynersken Preziosilla underholder krogjestene med en sang om soldaterlivets pris.
Leonora bestemmer seg for å søke tilflukt i et kloster i nærheten.
Broder Melitone fører henne til prioren og for ham avslører Leonora hvem hun i virkeligheten er.
Han lover at hun skal få leve i fred som eremitt.
Akt 3:
Don Alvaro, som nå kaller seg kaptein Herero, befinner seg på slagmarken i nærheten av Roma. Han fortaper seg i minnet om Leonora, som han tror er død.
Plutselig hører han rop. En offiserskollega har falt i hendene på en fiendtlig patrulje, men Don Alvaro lykkes i å befri ham.
Offiseren viser seg å være Leonoras bror, Don Carlo, som overfor Alvaro kaller seg Bornos. De to mennene, som ikke kjenner hverandre igjen, sverger evig troskap.
Under kampene blir Don Alvaro alvorlig såret og han gir derfor Don Carlo en bunke med brev som han ber vennen brenne uten å lese dem først.
Da den sårede Don Alvaro er blitt båret bort, forstår Don Carlo at han som kaller seg ”Herero” kan være hans fars morder og at brevene kanskje kan avsløre sannheten, men han har jo sverget overfor sin venn at brevene skal brennes uleste, så han slenger dem på bordet. Ut av bunken faller så et portrett av Carlos søster, Leonora, og Don Carlos mistanker forsterkes.
Rasende sverger han at han skal drepe Don Alvaro hvis han da overlever sine skader.
Don Alvaro kommer til krefter igjen og Don Carlo utfordrer ham til duell, men Alvaro bedyrer at han er uskyldig.
Først da Don Carlo truer med å drepe Leonora griper Don Alvaro til våpen. Duellen forhindres imidlertid av vaktene i leiren og Don Alvaro bekjentgjør at han akter å gå i kloster.
Akt 4:
Fem år er gått.
I klostret er broder Melitone i ferd med å dele ut mat til de fattige da han får besøk av Don Carlo, som nå endelig, etter å ha søkt i fem år, er kommet på sporet av Don Alvaro.
Alvaro oppholder seg ganske riktig i klostret under navnet Fader Raffaele og lar seg svært så uvillig provosere til duell.
Don Alvaro sårer sin utfordrer dødelig og skynder seg til eremittens hytte uten å ane at det er den forkledde Leonora som bor der.
Don Alvaro ber eremitten gi den døende syndsforlatelse.
I samme øyeblikk kjenner endelig de to tidligere kjærestene hverandre igjen.
Men også den dødelig sårede Don Carlo kjenner igjen sin søster i eremitten og bruker sine siste krefter til å støte dolken i søsterens bryst. Dermed fullbyrder han faren, markien av Calatravas, forbannelse.
Leonora dør i Don Alvaros armer.
Rollebesetning:
Don Alvaro: Salvatore Licitra, tenor
Leonora di Vargas: Nina Stemme, sopran
Don Carlo di Vargas: Carlos Álvarez, baryton
Padre Guardiano: Alastair Miles, bass
Preziosilla: Nadia Krasteva, mezzosopran
Fra Melitone: Tiziano Bracci, baryton
Curra: Elisabeta Marin, mezzosopran
Mastro Trabuco: Michael Roider, tenor
En kirurg: Clemens Unterreiner, baryton
Marchese di Calatrava: Alastair Miles, bass
Borgermesteren: Dan Paul Dumitrescu, bass
Wien Statsoperas kor og orkester
Dirigent: Zubin Mehta
Opptak fra Wiener Staatsoper 1. mars 2008.
