NRK Meny
Normal

Far og datter i stort drama

Familiekonflikter, maktkamp og romantisk kjærlighet. Giuseppe Verdis opera Simon Boccanegra er hentet fra Wiener Staatsoper.

Wiener Staatsoper
Foto: Presse

Giuseppe Verdi

Maleri av Giuseppe Verdi

I Lørdagsoperaen i NRK P2 1. november går turen til Genova i Italia på 1300-tallet, der det utspilles maktkamp, familiært drama og umulig kjærlighet i Giuseppe Verdis opera Simon Boccanegra.

Operaen ble framført på Wiener Staatsoper 27. september i år, og i opptaket derfra hører vi barytonen Leo Nucci i tittelrollen, og Roxana Briban som Amelia/Maria Boccanegra.

Operaen har en handling og et persongalleri som kan kreve bruk av tankekart, og en finale som er temmelig sentimental til Verdi å være. Dessuten er den politisk skuffende - den åpner som et demokratisk friskt pust, og ender i ren nepotisme.

Men musikken redder det hele, kan vi Verdi-elskere konstatere. Send meg gjerne noen synspunkter på dette per mail: nina.krohn@nrk.no

Boccanegra - fra fiasko til suksess

En opera med prolog og tre akter av Giuseppe Verdi (1813 - 1901). Libretto: Francesco Maria Piave, revisjon ved Arrigo Boito

Handlingen foregår i Genova på 1300-tallet. Genova er en fristat, republikk, hvor den øverste politiske leder er den folkevalgte dogen. Verdis opera fra 1857, rev 1880/81, bygger på skuespillet Simon Boccanegra av den spanske dramatikeren Antonio Garcia-Gutierrez. Skuespillet er fra 1843, men historien bygger på en levende modell, den italienske folkehelten Boccanegra fra italiensk middelalder.

Gutierrez hadde allerede forsynt Verdi med sujettet for suksessoperaen Trubaduren fra 1853. Men i sin opprinnelige versjon med urpremiere La Fenice/Venezia i 1857 og La Scala-premier i 59, ble Simon Boccanegra ingen suksess. Intrigen var svært inviklet og dårlig bygget opp rent dramaturgisk. Ikke før Verdi og hans siste librettist, Boito, reviderte operaen kraftig i 1880/81, ble den en suksess. Nå spilles operaen i sin reviderte utgave.

Handling

Prolog:

En plass i Genova foran adelsmannen Fiescos palass.

To menn av folket, Paolo og Pietro, overtaler Simon Boccanegra, en ikke-adelig men talesterk mann, til å stille til doge-valget. Hoveddrivkraften for Simon er imidlertid ikke politikk, men kjærlighet.... Han håper ved å vinne øverste posisjon i republikken Genova at han vil bli funnet verdig å gifte seg med Maria, datteren av adlesmannen Fiesco.

Simon og Maria har allerede fått et barn sammen. Barnet er forsvunnet, mens Maria blir holdt innsperret i sin fars, Fiescos palass, som straff for sin illegitime forbindelse med Simon.

Men så møtes Fiesco og Simon Boccanegra. Fiesco sier han er villig til å forsone seg med Boccanegra, og tilgi sin datter, mot å få overlevert barnebarnet. Barnet er forsvunnet, sier Simon. Da er ikke Fiesco lenger interessert i en forsoning mellom de to familiene. Fiesco går, mens Boccanegra tar seg inn i palasset. Det er for sent - hans elskede Maria er død av sorg. Utenfor blir Simon Boccanegra hyllet av folket som nyvalgt doge.

1. akt, 1. scene

Et palass ved havet utenfor Genova. Det har gått 25 år siden prologen.

Amelia, som i virkeligheten er Simons datter Maria, etter sin avdøde mor, lever i eksil sammen med sin adoptivfar Fiesco. Hun vet ikke at han i virkeligheten er hennes morfar. Fiesco (som opptrer under pseudonymet Andrea Grimaldi) og Gabriele planlegger hvordan dogen Simon B. kan styrtes.

Amelia og Gabriele elsker hverandre. Fiesco bifaller forholdet og vil gjerne vende hjem til Genova og ber om dogens tillatelse. Simon Boccanegra, som på dette tidspunkt ikke vet at Amelia er hans datter, gir dem lov til å komme hjem mot at Amelia gifter seg med Paolo.

Paolo elsker også denne kvinnen og er nå en av Simons mest betrodde menn. Etterhvert oppdager Simon Boccanegra at Amelia er hans forsvunne datter, (stor forsoningsduett mellom far og datter). Da skifter han mening. Paolo skal likevel ikke få gifte seg med Amelia. Paolo, som er kjempeforelsket i Amelia, lar seg imidlertid ikke stoppe. Han forsøker, sammen med Pietro, å bortføre Amelia. Gabriele klarer å forhindre bortførelsen, men dreper en av Paolos menn i tumultene.

1. akt, 2. scene

Rådssalen i dogepalasset i Genova

Senatet møtes. Simon Boccanegra taler for fred med erkefienden Venezia. Senatet vil heller gå i krig - men diskusjonen blir avbrudt av bråk utenfra; Gabriele har startet et opprør. Patrisere og plebeiere kjemper mot hverandre, men Simon får etterhvert folkemassene under kontroll.

Gabriele og Amelia entrer rådssalen. Gabriele forklarer hvorfor han drepte en av dogens menn; fordi noen i dogepalasset hadde planlagt å bortføre Amelia. Heller ikke Amelia vil røpe hvem det var, men at det var en høytstående person, er alle klar over.

Gabriele trekker den slutning at det er dogen selv som vil ha Amelia. Han tror at Amelia er, eller har vært, Boccanegras hemmelige elskerinne. Derfor forsøker Gabriele å drepe dogen, men Amelia går imellom.

Roen blir gjenopprettet mens dogen befaler Paolo at han skal finne gjerningsmannen - og få ham straffet. Boccanegra vet ikke at det er faktisk er Paolo selv. Paolos misnøye og hat vender seg derfor mot Boccanegra, mannen han for 25 år siden fikk valgt til doge.

2. akt

Dogens private leilighet i Palazzo Ducale (dogepalasset) i Genova

Paolo prøver å gå i et slags kompaniskap med Gabriele og Fiesco for å få Boccanegra drept. Fiesco trekker seg, men Gabriele som jo tror at Amelia er dogens elskerinnne, vil fortsatt gjerne se ham død. Paolo heller gift i dogens krus og går.

Amelia dukker opp og bekrefter til Gabriele at hun elsker Boccanegra. Det hun ikke sier, er at det handler om far-datter-kjærlighet og ikke om et erotisk forhold. Amelia går, mens Boccanegra drikker av kruset med giften uten at Gabriele stopper ham.

Giften gjør at Simon faller i søvn, men den dreper ham ikke med en gang. Gabriele vil fortsatt drepe ham, men i siste øyeblikk kommer Amelia tilbake. Dogen våkner og forteller at han er far til Amelia. Sannheten går opp for Gabriele, han ber dogen om tilgivelse mens opptøyene tiltar utenfor.

3. akt

En sal i dogepalasset med vinduer ut mot plassen

Et opprør er i gang. Paolo er avslørt og skal henrettes. Før det skjer hvisker han til Fiesco at han har gitt dogen en langsomtvirkende gift. Fiesco vil nå selv myrde dogen. Han skifter imidlertid mening når Simon Boccanegra røper at Amelia er hans egen datter og dermed Fiescos barnebarn.

De to erkefiendene slutter omsider fred. Amelia og Gabriele skal få hverandre og rett før han dør, rekker Boccanegra å utnevne Gabriele som sin etterfølger som doge av Genova.

Roller:

Simon Boccanegra: Leo Nucci, baryton

Amelia (Maria Boccanegra): Roxana Briban, sopran

Gabriele Adorno: Mario Malagnini, tenor

Jacopo Fiesco: Giacomo Prestia, bass

Wien Statsoperas kor og orkester

Dirigent: Yves Abel

Forestilling fra Wien Statsopera 27. september 2008

Presentert av Nina Krohn