NRK Meny
Normal

La Traviata fra Den Norske Opera.

Gjenhør med Den Norske Operas kritikerroste oppsetning av Giuseppe Verdis ”La Traviata” i juni 2005.

Caroline Stein som La Traviata ved DNO i 2005

Caroline Stein som La Traviata ved DNO i 2005

Foto: Erik Berg/DNO

Operaen ”La Traviata” bygger på Alexandre Dumas d.y.´s roman ”Kameliadamen” – historien om den luksusprostituerte Violetta Valery og hennes kjærlighet til den unge Alfredo Germont – en kjærlighet som Alfredos far, Giorgio Germont, gjør alt han kan for å ødelegge

Handlingen utspiller seg i og utenfor Paris i 1850-årene.

Akt 1:

La Traviata ved Den Norske opera i 2005

La Traviata: Caroline Stein og Raúl Melo i 'La Traviata' på Den norske opera.

Foto: Erik Berg, DNO

Det er fest i Violetta Valerys luksuriøse salonger. Et lystig selskap er samlet rundt den vakre og sjarmerende vertinnen. Den unge Alfredo Germont er med i kretsen for første gang.
På avstand har han lenge beundret Violetta, og da hun nylig var syk forhørte han seg stadig om hennes tilstand.
I en begeistret drikkevise hyller han skjønnheten og kjærligheten og alle stemmer i.
Violetta oppfordrer gjestene til å gå inn i de tilstøtende salonger for å danse, selv blir hun alene tilbake.
Alfredo kommer inn til henne, og helt betatt sier han at han elsker henne. Violetta advarer ham mot å forelske seg, men han har tydeligvis også gjort sterkt inntrykk på henne.
Hun gir ham en kameliablomst og hun lar ham forstå at når den er visnet kan han komme tilbake til henne.
Etter at Alfredo har forlatt værelset blir Violetta alene tilbake med sine forvirrede tanker.

Akt 2, scene 1:
Handlingen har forflyttet seg til Violettas landsted utenfor Paris hvor hun og Alfredo nå i tre måneder har dyrket kjærligheten.
Alfredo får vite av Annina, Violettas trofaste tjenestepike, at hans kjæreste har brukt opp nesten hele sin formue på den dyre husholdningen.
Da han får høre dette drar han straks til Paris for å skaffe penger.
Violetta har fått et brev fra sin venninne Flora Bervoix som inviterer til fest, men fornøyelseslivet i Paris har ikke noen tiltrekningskraft på henne lenger.
Mens Alfredo er i Paris dukker hans far, Giorgio Germont, opp på landstedet. Han forlanger at Violetta gir avkall på Alfredo. Alfredos søster skal nemlig gifte seg, og brorens forbindelse med Violetta, som jo ikke har det beste rykte, truer nå med å ødelegge bryllupsplanene. For den unge pikens skyld må Violetta la Alfredo gå.
Med tungt hjerte lover Violetta å holde seg borte fra sin kjæreste.
Hun skriver et brev til Flora Bervoix med beskjed om at hun likevel kommer til festen.
Så begynner hun på det vanskeligste - avskjedsbrevet til Alfredo. Før hun har skrevet ferdig kommer Alfredo tilbake fra Paris. Han forteller at han har hørt fra faren og at han venter ham hvert øyeblikk.
Violetta fortier at Giorgio Germont allerede har avlagt sitt besøk, og straks etter forlater hun landstedet i hemmelighet.
Alfredo finner brevet der Violetta forteller at hun har bestemt seg for å vende tilbake til Paris.
Faren, som nå er kommet tilbake, forsøker å trøste sønnen, men Alfredo er utrøstelig. Tilfeldigvis finner han Floras brev med innbydelsen til festen.
Alfredo skynder seg etter Violetta til Paris for å be om en forklaring.

Akt 2, scene 2:
Hos Flora Bervoix er det stor fest, og vennene hennes vet allerede at Violetta har forlatt Alfredo og at hun nå holder sammen Baron Douphol. Alfredo ankommer selskapet og like etter gjør Violetta, geleidet av baronen, sin entré.
De to rivalene møtes ved spillebordet og baronen taper store summer til Alfredo. I det man skal gå til bords blir Violetta alene med Alfredo og hun ber ham om å forlate selskapet for å unngå videre ubehageligheter.
Han er parat til å gå på den betingelse av at hun er villig til å følge ham.
Hun sier at hun er bundet av et løfte til en mann hun ikke kan røpe navnet på. Alfredo tror hun mener baronen og spør om hun elsker denne mannen. Violetta ser ingen annen utvei enn å si ja.
Denne innrømmelsen gjør Alfredo rasende. Han påkaller alle gjestenes oppmerksomhet og kaster så hånlig pengene han nettopp har vunnet foran Violettas føtter.
Giorgio Germont, som har fulgt etter sønnen, overværer også dette pinlige opptrinnet og Violetta forsikrer at alt hun har gjort har vært av kjærlighet til Alfredo.
Akten avsluttes ved at baronen utfordrer Alfredo til duell.

Akt 3:
I leiligheten i Paris er Violettas soverom nå omgjort til sykeværelse. Violetta pleies av den trofaste Annina.
Legen, doktor Grenvil, kommer på visitt. Han prøver å oppmuntre den syke, men før han går hvisker han til Annina at det nå kun kan dreie seg om timer før det hele er over.
Violetta ligger alene tilbake, og der i sin ensomhet tar hun fram et brev hun for lenge siden fikk fra Alfredos far, Giorgio Germont. Der står det at baron Douphol ble lettere såret i duellen med Alfredo.
Faren skriver videre at Alfredo deretter reiste utenlands. Det kommer også fram av brevet at Alfredo har fått vite om Violettas selvoppofrelse, og at han nå vil komme tilbake til henne.
Brevet er allerede gammelt og hittil har Violetta ventet forgjeves.
Fra gaten høres munter sang. Det er midt i karnevalstiden.
Annina kommer med gode nyheter. Alfredo er her.
Han kommer inn i sykeværelset, omfavner Violetta, men da hun vil reise seg svikter kreftene.
Giorgio Germont, Annina, doktor Grenvil og Flora kommer til. Plutselig ser det ut til at smertene gir seg. Violetta får nye krefter - hun tror hun skal bli frisk igjen, men snart synker hun sammen, og legen kan kun konstatere at hun er død.

Violetta Valery: Caroline Stein, sopran
Alfredo Germont: Raúl Melo, tenor
Giorgio Germont: Boris Statsenko, baryton
Flora Bervoix: Svein Erik Sagbråten, tenor
Annina: Elsa Susanna Dalsgaard, sopran
Gastone: Arild Helleland, tenor
Baron Douphol: Thor Inge Falch, baryton
Marchese D´Obigny: Gregg Santa, bass
Doktor Grenvil: Njål Sparbo, bass
Giuseppe: Gabriel Birjovanu, tenor
Floras tjener: Roald Nygård, bass
Budbringer: Leif Furfjor, tenor

Den Norske Operas Kor og Orkester
Dirigent: Patrick Fournillier

Opptak fra Den Norske Opera, juni 2005.