Normal

Verdens lykkeligste

Jeg ser du er lykkelig, men jeg er enda lykkeligere sa han tok meg på armen. Vi stoppet opp.

Bakkebro i Trondheim

Bryggene ved Kjøpmannsgata

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Avsender for dette postkortet er Eva Breida fra Trondheim.

Nå når vi har feiret 17. mai og er kommet til sommeren, kommer jeg igjen i tanker over det som hendte meg en 17.mai-dag midt i 1960-åra.

Jeg trillet min lille sønn på to år i sportsvogn opp Kjøpmannsgaten i Trondheim, der et mylder av spente foreldre ventet på barnetoget som skulle oppløses der. Vår eldste sønn på fire fikk være med i barnetog for første gang sammen med sin pappa, som var lærer. Nå gjaldt det å finne dem i mengden.

En merkelig mann

Da går plutselig en mann ved min side. Mørkeblå gabardinfrakk med belte, wienerskjerf knyttet i halsen. Han kunne være i 50-åra, og trillet som meg en sportsvogn med en liten gutt oppi. Han henvendte seg til meg.

- Jeg ser du er lykkelig, men jeg er enda lykkeligere!

Ordene kom på gebrokkent norsk, men smilet og iveren var ikke til å misforstå. Han ville ha kontakt. Han hadde noe å fortelle!

- Jeg er verdens lykkeligste mann!

Jeg nølte et øyeblikk. Noen ventet på meg der oppe ved Bybroen, jeg smilte vennlig og sa antagelig noe ubetydelig.

- Så flott da! Han la hånden på armen min. Vi stanset.

- Du skjønner jeg er hviterusser og sjømann. For 23 år siden, under krigen lå båten min i Trondheim. Da traff jeg en jente som jeg forelsket meg i. Mer ble det ikke, for etter 5 dager seilte vi videre. Nå, 23 år senere ligger vi atter ved kai her i Trondheim. Og jeg tenkte at kanskje bor jenta fortsatt på samme sted hvor jeg var hos henne sist.

Et funn

Jeg fulgte retningen fingeren pekte østover mot Rosenborg-området. Dit hadde han altså fulgt henne hjem en dag under krigen. Han fortalte så levende at jeg ble revet med. Ansiktet hans spilte, armer og hender svevde.

- Og vet du hva jeg fant?

Stillhet. Det så ut som han var like spent som meg.

-Jo, ikke bare fant jeg den kvinnen jeg traff for så mange år siden. Jeg har også en datter på 22 år! Og dette da.

Han pekte mot barnevognen, der guttungen satt med et lite norsk flagg i den vesle neven sin.

- Og dette er mitt barnebarn! Ja, du forstår vel nå at jeg er verdens lykkeligste mann og til lørdag står jeg brudgom.