Vakkert om David og Batseba

Ståle Kleiberg har tonesatt den gammeltestamentlige kjærlighetshistorien med sans for poesi, men ikke for dramatikk.

Applaus for "David og Batseba"

Applaus i Nidarosdomen. Fra venstre: Carsten Stabell, Håvard Stensvold, Ståle Kleiberg, Norunn Illevold Giske, og Tonu Kaljuste.

Foto: Torkil Baden / NRK

Ståle Kleiberg er en fullblods romantiker og appellerer til et stort publikum med sin suggererende velklang. Fra orkesteret stiger særlig harpe, celesta og vibrafon fram og frembringer mange klingende lekkerbiskener.

Vi har fått et nytt, fengende stykke norsk musikkdramatikk, og det er fint at Olavsfestdagene står som bestiller.

Handlingen er den velkjente fra bibelhistorien. Israels konge David blir forelsket i offiserhustruen Batseba, som ikke sjenerer seg for å bade så kongen ser det. Han bruker sin autoritet til å erobre skjønnheten og ignorerer ektemannen, Urias. Han blir plassert på en ”Urias-post” der han faller i krigen. Men David og Batsebas barn dør, og det hele slutter med sorg og anger.

Kaljuste og Kleiberg

Dirigenten Tonu Kaljuste og komponisten Ståle Kleiberg ved generalprøven i Nidarosdomen.

Foto: Torkil Baden / NRK

Gammeltestamentlig

Teksten er på engelsk siden verket var planlagt som en opera for Washington. Språkdrakten er knyttet til sitt emne med mange lyriske bilder fra Bibelen, ikke minst kjærlighetspoesien i Salomos høysang.

Slik blir språket bokstavlig talt gammeltestamentlig, - proklamerende og med store bokstaver.

Valg

Teksten gir også plass til å problematisere de valgene man gjør. Må generalen blindt følge en kommando til å gjøre det gale eller kan han ta et selvstendig ansvar?

Det er krevende å framføre konsertant noe som er tenkt scenisk. Da må sang og musikk stå på egne ben og kan ikke gjemme seg bak regi og bilder.

Lyrisk

Det er mange fine musikalske karakteriseringer, og på sitt beste er det en flukt over musikken, som griper. Men problemet med dette lyriske kjærlighetsdramaet er at det blir for lyrisk. Velklangen blir brukt opp. De musikalske virkemidlene er i særlig grad harmoniske med en uendelighet av kromatiske nedganger. Rytme og melodikk er mindre utviklet.

Vi hører mye impresjonisme, og i den orientaliserende stemningen blir det mye Bernstein og soloppgang à là Ravel, særlig i første del når kjærlighetshistorien utvikles.

Motstandsløst

I annen del øker konflikten i handlingen, og også tonespråket blir dristigere med mer klanglig krydder. Men den tragiske dybden i kjærlighetshistorien får vi ikke. Det blir for mye vakkert og likt og tamt. Mesteparten av tiden flyter det hele motstandsløst av sted i en jevn strøm, og også anger og fordømmelse og smerte synges til smektende fioliner. Noen melodiske og rytmiske grep frisker opp, men det er for få.

Kanskje en ny og kontrasterende akt kunne skape en mer spennende helhet. Også som oratorium er det nå for stillestående.

Håvard Stensvold

Håvard Stensvold klar til å synge David.

Foto: Torkil Baden / NRK

Musikkdramatisk

Orkestreringen er for kammerorkester med treblåsere og lite strykeorkester, utmerket ivaretatt av musikere fra Trondheim symfoniorkester.

Trondheims korveteran Norunn Illevold Giske hadde instruert et utmerket sammensatt kor på 23 sangere. De fem solistene var også en sterk gruppe med svenske Anna Einarsson og Håvard Stensvold i spissen, begge med krevende oppgaver.

Selv om dette var konsert, var det fint at Stensvold også la litt av sitt musikkdramatiske talent i rolletegningen av den konfliktfylte David. Han har utvilsomt en spennende karriere foran seg med sin faste og kraftfulle røst, selv om barytonleiet kanskje er for høyt og han trives mer i bassleiet.

Refsende profet

Også bassen Carsten Stabell som den refsende profet og tenorene Nils Harald Sødal, Joab, og Fredrik Akselberg, Urias, var en fryd å lytte til.

Estiske Tonu Kaljuste har ofte gjestet Norge, og også denne gangen hadde han et flott grep på det hele.

”David and Batsheba” sendes i NRK P2 torsdag 21.august.