Anmeldelse av folketonekonsert i Ole Bull-huset i Valestrand 25.mai
Valestrandhuset, som ikke må forveksles med Fartein Valens Valestrand ved Haugesund, ligger en liten båttur eller biltur fra Bergen. Når solen skinner, som den gjorde søndag, er det lett å forstå at Ole Bull lot seg inspirere av den vidunderlige naturen.
Stavkirke
Lysøen med sine arabiske tårn er mer fantasifullt i det ytre enn det rosa Valestrandhuset. Men innvendig er det begge steder ustoppelige norsk-norske utskjæringer og ornamenter. Soverommet på Valestrand ser ut som en stavkirke.
Ole Bulleksperten Harald Herresthal har i en årrekke funnet en mengde interessante brev og noter i huset, som nå eies av Knut Hendriksen, Ole Bulls tippolderbarn.
Folketoner
I sin kyndige konsertintroduksjon pekte Herresthal på forbindelsen mellom Bull og jubilanten Tveitt i deres forhold til folkemusikken.
Og folketoner ble det med tre av våre fineste yngre folkesangere: Berit Opheim, Åsne Valland Nordli og Benedicthe Maursethe, den siste også med hardingfele.
Tradisjon
De sang folketoner som Tveitt har brukt for klaver og for orkester. Men deres kilder er ikke Tveitts noter, men det klingende materialet for Tveitt og hans tradisjon.
De mest kjente fra Tveitts utgivelser var med som ”Vælkomne med æra”, ”Fløyteljod”, ”Den fagrasta viso”, ”Langeleikstev” og også mange mindre kjente.
Melankolsk
De presenterte sitt program som melankolsk, og det var det også til overmål.
Tveitt selv hadde nok stampet litt mer i gulvet.
Farger
En del arrangementer hadde ikke så veldig mye substans, og akkompagnementet til Sigbjørn Apeland på klaver og harmonium våget seg ofte ikke ut av klisjeene.
Men kvartetten hadde også funnet fram til en personlig og skjør klang med mange spennende toneganger og farger – i både Ole Bulls og Geirr Tveitts ånd.